Sommerens tredje sjakkturnering er godt i gang, og denne gangen har starten vært litt tung. Det er for all del ingen krise, men heller ikke spesielt bra. Jeg har bare møtt høyere ratetede spillere, og har kun klart en remis i første runde. Nå har jeg nok en gang tapt tre partier på rad og det føles litt ekstra tungt. Grunnen til det er at jeg nå legger mer press på meg selv til neste runde. Jeg kan jo ikke tape fire på rad!
Nå møter jeg en urated spiller. Typisk – følelsen av å ha alt å tape kommer nå snikende.
Halvpoenget i første runde bekreftet to ting: jeg må løse mer tactics og at jeg er verdens største pingle! Jeg trodde jeg hadde lært en lekse fra Sveins minneturnering. Jeg spilte hvit mot Antonio Sole Madrid (1772) og han spilte fransk. Jeg husket ikke helt teorien, men etteranalysene viste at jeg spilte åpningen akkurat slik Torbjørn ville gjort det. Det tenker jeg er et godt tegn! Jeg utspilte han i midtspillet og i følge computeren har jeg en fordel på 20 bønder, også kalt +20. Dessverre overser jeg et enkelt taktisk motiv, og slipper han dermed delvis inn i partiet. Stillingen er fortsatt vunnet, men det ender i sluttspillet nedenfor.
Denne stillingen er bortimot umulig å tape, men jeg var redd for å rote det til. Med ett minutt på klokka takket jeg ja tilbudet om remis. Det ble litt mye på en gang å vurdere stillingen, mitt neste trekk, om det var vunnet og om jeg burde ta i mot remistilbudet. Så jeg slengte ut hånda og tok med meg halvpoenget før tiden rant ut! Nå angrer jeg bittert. Alt jeg trenger å gjøre er å mobilisere brikkene mot svarts bønder og spille rolig. Selv om jeg skulle bukke springeren er det fortsatt remis, så tapsfaren er minimal. Det hadde derfor ikke vært noe særlig risikabelt å spille videre. 1/2-1/2
Det er mange som er gode på åpningene sine og har studert teorien langt ut. I toppsjakk kan man se at det blir gjort opp mot 20 teoritrekk. Jeg liker også å ha kontroll på åpningene jeg spiller, men denne gangen var det full kollaps i hukommelsen. Jeg skulle spille Hollandsk for første gang, og visste jeg kunne hovedvarianten ganske godt. Jeg hadde også fått en innføring i anti-hollandskvarianter, som innebærer at motstanderen min avviker fra det vanligste. Min motstander, Emili Hernandez Martinez (1823), spilte en slik anti-hollandsk, og jeg gikk helt i surr. Og nei, det var ikke i trekk ti jeg mistet tråden, det var allerede i tredje trekk! Er det mulig…!?
I tredje parti møtte jeg David Ruiz Lozano (1844) og nok en gang ble det Fransk. Det ble et langt og spennende parti der begge var nede på 1 minutt på klokka. Jeg måtte til slutt gi tapt, men det var ingen bemerkelsesverdige tabber.
Torbjørn mener jeg har mye å lære av fjerde parti. Kort oppsummert kom jeg fint ut med Hollandsk mot Andres Montano Hinarejos (1607). Jeg fikk et sluttspill der vi har tårn og løper, men hvor jeg har to bønder mer. Dette klarte jeg å tape, og det er etter sånne partier jeg går rundt å sier den destruktive setningen: “Fy f…, jeg er så dårlig i sjakk!”, til meg selv.
Her spilte jeg 30…Kh7? med idéen om å få den mer sentralisert, mot for eksempel f5-feltet. Dessverre gir trekket hvit motspill etter 31.Td7! Jeg spilte ikke 30…Kf7 da jeg var redd for 31.Td7+ og bonden på b7 faller. I den varianten glemte jeg at jeg kunne gå i mellom med tårnet. Så korttenkt går det an å være! I tillegg til 30…Kf7 sier Torbjørn at det er tre andre trekk som også er sterke i denne stillingen. Ser du noen av dem?
Nå er det bare å grave frem gode og positive tanker frem mot ettermiddagens parti!
Torbjørn skal ikke spille siden han har trukket seg fra turneringen. Dette er det første gang han har gjort, og så lenge jeg har kjent han har han ikke hatt så mye til overs for spillere som gjør dette. Han er med andre ord inne i en sjakklig krise. Som han sa selv så er det ikke fordi han ikke har lyst til å spille, men heller for å beskytte seg selv. Torbjørn er allerede i gang med å skrive en endeløs “roman” om nedturen, så jeg skal ikke si så mye mer om det. Nå bruker han dagene på å kose seg og lade batteriene.
Håper alle har en fin sommer 🙂
Tre andre sterke trekk: Jeg gjetter Te2, Td4 og h4.
Hei Anders! Jeg tar sjansen og svarer på oppgaven, nå som Ida er og spiller turneringsparti. Jeg tror alt som stopper hvits Td7 er smart. Derfor tenker jeg at Td4, Ld4+ og Te7 konsolidere svarts fordel. Men når det er sagt, så likte jeg kanskje ditt forslag om h4 aller best! Hvorfor ikke spille på angrep? 🙂
Hei Ida! Kjipt å høre at dere sliter, men husk: etter nedturen kommer oppturen! Både du og bjørnen din vil se lyset igjen 🙂
Sjakk er vanskelig… som Capablanca sa: Man må tape mange sjakkpartier før man blir en god sjakkspiller. Kan for øvrig anbefale hans partier hvis du synes sluttspill er vrient.
Ønsker dere begge to lykke til videre 🙂 Stå på! Og fortsett med bloggingen, den er alltid artig å lese 🙂
Jøran Sten Pettersen: Tusen takk! 🙂 Hyggelig at du liker bloggen! Jeg satser på at det snur snart ja. Men jeg må definitivt se mer på sluttspill. Jeg får ta en titt Capablanca sine partier! 😉 God sommer!
Nei, nei, nei! Trodde du hadde lært leksen din om å ikke la deg stresse av idiotiske remitilbud i tidsnød 😉
Erik G.: Haha! Ja, burde jo lært det for lenge siden etter et visst parti i Oslo Chess Festival 😉