Jeg regner med at du har hørt at tårn trives i åpne linjer?
I denne spalten vil jeg ta for meg situasjoner hvor ting er litt mer komplisert. Noen ganger er det faktisk bedre å la motstanderen ha kontrollen over en åpen linje. Forvirret? La oss først se på den klassiske måten å behandle tårn på.
Tårn i åpne linjer og Aljekhines kanon
Med et tårn i en åpen linje har du mulighet til å trenge inn i motstanderens stilling. Jeg husker da jeg pleide å spille mot en eldre utgave av Fritz og hver gang jeg plasserte tårnet i en åpen linje sa den med karakteristisk computeraksent: ”Well played! Rook on an open file.” Det finnes ikke et bedre eksempel på styrken av å besitte en åpen tårnlinje enn følgende parti:
Aljekhine – Nimzowitsch
Tårn trengs i forsvar
På vei hjem fra Landsturneringen i Røros 2002 reiste jeg sammen med Torstein Bae. Sammen løste vi alle oppgavene i boken The Most Amazing Chess Moves of all Time. Stort sett var løsningene geniale ofre og kombinasjoner, men følgende stilling glemmer jeg aldri.
Anthony Miles – Jacek Gdanski
Tårn trengs i angrep
Det er ikke så ofte det er lurt å plassere et tårn passivt utelukkende for å holde stillingen sammen. Det er vanligere at man oppgir en linje for å angripe et annet sted på brettet. Vi lar en eksverdensmester forklare hvorfor. Bokserien Opening for White According to Anand av Alexander Khalifman har blitt en tungvekter for alle 1.e4-spillere og i volum 2 (av 12) kan man finne en svært instruktiv kommentar etter
følgende trekk:
24.Tc1! Khalifman forklarer: ”Hvit overlater den eneste åpne linjen til svart. Dette er en innrømmelse, men likevel er dette hvits eneste fornuftige idè for å vinne partiet. Hvit trenger ekstra styrker for å gjennomføre et vellykket angrep på kongefløyen, og derfor forlater han den åpne linjen. Svarts tårn har ikke mye å gjøre i a-linjen.”
Det at motstanderen trenger å beholde tårn for å kunne gjennomføre et vellykket angrep, kan man av og til utnytte. Partiet under starter som Birds åpning, men transposerer raskt til lukket siciliansk. Verdt å merke seg er at stillingen også kan oppstå via engelsk åpning, men da med omvendte farger.
Reinderman – Van der Weide
Nyttig i egne partier
Det er naturlig å tenke at de sære tårnplasseringene vi har sett på oppstår
sjeldent, men det motsatte er faktisk 50 tilfelle. Under årets Arctic Chess Challenge var temaet aktuelt hele tre ganger i mine partier. Vi skal ta en raskt titt på to av disse.
Igor Khenkin – Torbjørn Hansen Arctic Chess Challenge 2009
Stillingen er noenlunde i balanse. Svart har løperparet og terreng på dronningfløyen, mens hvit har angrepsmuligheter på kongefløyen og best bondestruktur. Da jeg så på partiet sammen med IM Bae foreslo han 33.Tb1!? Under partiet hadde jeg ikke tenkt på denne muligheten i det hele tatt. Hvits idé er å beholde begge tårnene på brettet slik at angrepet på kongefløyen blir mye sterkere. Takket være den sterke springeren på d4 er det ingen enkel oppgave å utnytte besittelsen av den åpne c-linjen.
Isteden valgte Khenkin å spille 33.g4!? Kanskje er dette trekket noe forhastet, for svart har nå muligheten til å klippe klør ved å bytte tårn. Jeg spilte imidlertid feil i en kritisk stilling og tapte. 1–0
(56 trekk)
Hansen – Gandrud
Test deg selv
Er du klar for en oppgave?
Hvit har den eneste åpne linjen på brettet. Hva bør svart gjøre?
Klikk her for løsning på oppgaven
Koberl – Szabo Budapest 1951
Stillingen er hentet fra en av Dvoretskijs vanskelige oppgaver. I denne stillingen ville de fleste ha valgt det opplagte 23…Td8 for å kjempe om den åpne tårnlinjen. Isteden valgte Szabo det geniale 23…a5!! Poenget til svart er at den åpne d-linjen ikke betyr så mye. Isteden ønsker svart å finne et annet sted hvor tårnet kan gjøre nytte for seg. Svart introduserer nå muligheten til å bringe tårnet i spill via a6 og b6. Et annet poeng med svarts trekk er at det hindrer hvit i å bytte springere med Se2-c1–b3, for svart har muligheten til å spille a5-a4. Svart vant overbevisende. 24.Sc1 a4 25.Kf2 a3 26.Ke2 Lb2 27.Tc2 Td8 28.Lf1 Sa4 29.Sd3 Sc3+ 30.Ke3 Sxa2 31.Sxb2 Sb4 32.Tc1 axb2 33.Tb1 Sc2+ 34.Kf4 g5+ 35.Ke5 Td6 36.c5 Te6+ 37.Kf5 Se3 matt! 0–1
Artikkelen ble skrevet av Torbjørn Ringdal Hansen for Norsk Sjakkblad #5, 2009 og gjengitt med tillatelse fra NSF.
