Kongen blokkerer

I dagliglivet ser man blokader i alle slags former.

Når du står opp trekker du fra gardiner som har blokkert sollyset. Ved frokostbordet leser du om handelsblokader, før du utålmodig blar videre til sportssidene der det er blokader både ved frispark i fotball og i basketball. Og når du så bestemmer deg for å komme deg på jobb, er det blokader langs veien som skal hjelpe deg med å ikke kjøre ut. Blokader kan både være til hjelp og til grenseløs irritasjon.

I sjakk kan også blokaden forekomme i flere former, men normalt blokkerer man bønder som man ikke ønsker skal flytte framover. I 1925 utga Aron Nimzowitsch boken Die Blockade. Dette verket er mindre kjent enn Mitt system, men blokaden er utvilsomt et av de viktigste elementene i Nimzowitschs teorier. En blokade oppstår ved at man stopper en bonde med en offiser. La oss se på et av Nimzowitschs eksempler.

Vil du lese om Nimzowitsch sine teorier? Vi har boken My System til salgs her!

Vennligst ikke heng deg opp i at svart leder med tårn. Isteden bør du zoome inn på d5-bonden. Dersom bonden rykker framover vil de andre svarte brikkene våkne til liv. Nimzowitsch mener at d5-bonden, på lik linje med alle bønder, har sjel, og skriver følgende:

”Here the pawn’s lust to expand is so powerful that the d-pawn seems ready in many cases to advance alone, even should such an action cost it its life.”

Nimzowitsch mener at bonden skal behandles som en kriminell og at den hører hjemme i kasjotten. Politiovervåking av bonden er simpelthen ikke tilstrekkelig, og i dette tilfellet vil overvåking være å observere d4-feltet. Nei, her er det eneste riktige å plassere en offiser på d4 slik at bonden berøves sin frihet og dens drømmer vil bli holdt i sjakk. Ofte er det slik at springeren er den beste blokadebrikken. Grunnen til dette er at den i motsetning til for eksempel dronning og tårn ikke er så enkel å jage bort, og at den i tillegg kan true bak bonden.

Et klassisk eksempel på dette kan vi finne i Averbakh – Panov, 1950.

En fengslende konge

Man skulle tro det burde være forbeholdt de svakeste offiserene å blokkere kriminelle bønder. Men den gang ei, noen ganger er majestetisk involvering på sin plass.

Eugenio Torre – Anthony Miles

Blokade i midtspillet

I midtspillet skulle man tro at kongen må holde seg langt unna blokadeoppgaver. Bør ikke en slik oppgave være forbeholdt noen av dens mindre viktige undersåtter? Vel, det er ikke riktig så enkelt. Noen ganger må faktisk kongen gjøre noe av arbeidet på egen hånd. Følgende gamle åpningsvariant har blitt gjentatt av den danske storspilleren Bent Larsen.

Von Heydebrand – Jakovljev

Nå tenker du kanskje at dette er en ganske uvanlig strategi. Den gang ei. Dette er en standard måte å forsvare seg mot bondestormer.

Silvia Collas – Andrei Sokolov

Man bør selvfølgelig være ytterst forsiktig når man bruker kongen som blokadebrikke. En simpel sjakk er nok til å slå i stykker blokaden, så selv om man er trygg for sjakker forfra, er man utsatt for både diagonalsjakker og sidesjakker. Vi skal nå se hvordan Kortsjnoj temmer Trollmannen fra Riga.

Mikhail Tal – Viktor Kortsjnoj

Som konklusjon kan vi si at i sluttspillet må kongen ses på som en ressurs og den må derfor gjerne delta aktivt i blokadearbeid eller annet nevearbeid. I midtspillet kan også kongen brukes aktivt, men dette hører nok unntakene til og man må være ytterst forsiktig. Slår blokaden sprekker vil dette mest sannsynlig få katastrofale følger.


Artikkelen ble skrevet av Torbjørn Ringdal Hansen for Norsk Sjakkblad #4, 2010 og gjengitt med tillatelse fra NSF.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *