For å bli god i sjakk er man nødt til å gjenkjenne mønstre.
Dette er én av grunnene til at det er viktig å analysere egne partier, men man har selvfølgelig også mulighet til å lære av andres partier. Ofte forbinder man slike mønstre med taktiske muligheter som for eksempel matt på sisteraden, men det kan også handle om posisjonelle beslutninger.
Hovedpartiet i denne artikkelen er partiet mellom Trond Gabrielsen og Silje Bjerke fra eliteserien 2009-2010. Før vi ser nærmere på dette partiet vil jeg vise hvordan det er mulig å trekke paralleller til andre partier spilt tidligere. Om man er i stand til å huske partier og ideer, kan man gjenkjenne dette som mønstre i sine egne. La oss ta en titt på hvordan dette kan fungere.
Mønster 1: Tårndobling på syvenderaden
I det følgende partiet er tårndoblingen på syvenderaden det gjennomgående temaet, og vi kan se at svart hele tiden er like ved å gå matt. Jeg vil også gjøre leseren oppmerksom på hvordan Sjirov forsøker å åpne hele syvenderaden. I tillegg er det viktig å se hvordan han bytter av motstanderens mest aktive brikke.
Alexei Sjirov – Veselin Topalov
Mønster 2: Aktivt forsvar
Dersom man kan velge mellom å forsvare seg passivt eller aktivt, lønner det seg neste alltid å velge det aktive forsvaret. I det følgende partiet valgte svart feil.
Tigran Petrosian – Yuri Balashov
Er man kjent med disse mønstrene, kan dette være til stor hjelp under partiene man spiller. Jeg vil illustrere dette med et parti der svartspilleren benytter seg av mønstrene vi akkurat gikk gjennom. Vær hilset, ærede redaktør av Norsk Sjakkblad!
Trond Gabrielsen – Silje Bjerke
Artikkelen ble skrevet av Torbjørn Ringdal Hansen for Norsk Sjakkblad #5, 2010 og gjengitt med tillatelse fra NSF.