Med all sjakken tilgjengelig på nett, i bokform eller i sjakkblader som dette, er det flust av smukke trekk for hver en sjakkelsker.
I andre enden av skalaen har vi de stygge sjakktrekkene. De blir som regel gjenglemt på krøllete noteringsskjemaer i rotete skuffer og vil aldri se dagens lys fra skrivebordslampa igjen. Men akkurat som i H. C. Andersens eventyr Den stygge andungen finnes det heslige sjakktrekk som blir til små perler når de blir satt under lupen.
Victor Hansen – Lars E. Andersen
Corner er mål
De mest kjente og populære feltene på et sjakkbrett er de fire sentrumsfeltene, og allerede fra første trekk begynner vi å slåss om midten. Resten av brettet er mindre viktig, og det er spesielt fire felt som kommer totalt i skyggen. Disse er det ingen som gidder å kjempe for. Vi snakker om de fire hjørnefeltene – feltene der solen aldri skinner og der hestene steiler vrinskende av frykt hvis de blir tjoret fast på slik en avsides krok ute i intet.
I klassikeren Mitt System skrev Nimzowitsch at sjakkbrikkene har følelser akkurat som oss mennesker. Jeg var klar over dette, men jeg satt likevel med klump i halsen da nysgjerrigheten tok overhånd og jeg leste dagboken til en av mine sjakkbrikker.
Vi har klassikeren My System til salgs her!
Albin Planinec – Robert E. Byrne
Moskva 1975
Utdrag fra Den Svarte Springerens Dagbok: ”Ettersom jeg hadde fått muligheten til å sjakke den hvite kongen, følte jeg for første gang på lenge et snev av optimisme. 38.Kg5! Uffda, jeg hadde visst bare ett trygt felt. Med bøyd hode vendte jeg derfor tilbake til det mørke,
triste hjørnet. 38…Sh8 Ikke le.
39.Kf6! Selv ikke i hjørnet fikk jeg stå i fred. Jeg kan se at motstanderen min fortsetter med 40.Kg7. Etter det vil han slå meg og jeg har tapt. Vi har tapt. Og alt er min skyld. Mens jeg ventet på kongen, stirret jeg lengtende ut av vinduet og nynnet til REMs That’s Me in the Corner. Jeg ba slettes ikke om en rolle i rampelyset. 1–0
Saft suse. For en elendig hest! Man blir jo bedrøvet av å tenke på slikt. Jeg foreslår derfor en regelendring til sommerens kongress: Vi fjerner de fire hjørnerutene og setter på ishockeyvant istedet. Da vil vi få mer fart på spillet. Og dessuten vil vi få plass til albuene når vi tenker så svetten spruter. Men før vi endrer reglene på dette eldgamle tradisjonsrike spillet, bør vi kanskje spørre oss hva de gamle kloke mener. Hva tenker Nimzowitsch om saken? I min livlige fantasi har jeg følgende svar: ”Store skakspillere bruker hele skakbrættet og haver ingen skrupler mod at bruge hjørnefelt. Alt til sin tid!”.
Om store spillere benytter seg av et slik felt passer de imidlertid på å vende ansiktet til hesten inn mot sentrum, for det er jo i sentrum det skjer.
Aron Nimzowitsch – Akiba Rubinstein
Jeremy Silman har skrevet en av de mest kjente sluttspillbøkene i sjakken; Silman’s Complete Endgame Course: From Beginner to Master, vi har den til salgs her!
Noen ganger er hjørnefeltet selve målet for springeren. Ikke fordi den skal videre til et nytt og bedre felt, men fordi det er der den hører hjemme. I fotball er hjørnene viktige. Det er fordi hjørnespark alltid blir mål. Det sier kommentatorene. I den forbindelse husker jeg at jeg leste at i sluttspillet i fotball-VM i 1994 endte kun 1 av 96 hjørnespark med mål. Neste gang jeg får en springer nær motstanderens hjørne skal jeg tenke ”hjørnespringer blir alltid matt”. Det kan jo ikke slå feil. Bare spør Kasparov.
Jeroen Piket – Garry Kasparov
Tilburg 1989
Hvordan avgjør Kasparov? 28.Sh1! Måååååål! Kasparov skrur springeren fra hjørnet til f2 akkurat som Tom Lund banka’n i krysset fra hjørneflagget. 0–1
Eller hva med denne? Hva hadde sjakkens Arne Scheie sagt om dette eksempelet som bare må være tatt rett ut av læreboka?
Hastings 1974
21…Sa1! Ned til dødlinja. Har tenkt å gå 45 grader ut til b3. 22.Dxb7 En forsvarer kommer og dekker bakrommet. 22…Dc7+ Obstruksjon! Dommeren… blåser… ikke! Måååååål! Svart ga opp på grunn av 23.Dxc7 Sb3 matt! Go Drillo! 0–1
Fotballspillerne, så vel som sjakkspillere, er altfor glade i midtbanen. Hvorfor 4-5-1 når hjørnene er så viktig? Mye tyder på at neste sommers mote blir 4-1-1 pluss en mann fra hvert lag i hvert eneste hjørne. Magnus har blitt en motegigant og antagelig prøver konkurrentene hans på det samme. Sjakken kommer derfor til å spilles slik i tiden framover:
Loek van Wely – Ivan Sokolov
Artikkelen ble skrevet av Torbjørn Ringdal Hansen for Norsk Sjakkblad #6, 2010 og gjengitt med tillatelse fra NSF.