6. mai 2019 Sluttspill med mesterne

Sluttspill med mesterne

Man kan lære mye sjakk av å følge med på mesterne i aksjon. I FIDEs VM-cup i russiske Khantij Mansijsk fikk vi se en rekke interessante sluttspill.

Flere av disse sluttspillene har blitt grundig analysert i mine tidligere spalter her i sjakkbladet, og jeg regner med at den jevne sjakkbladleser ville gjort det like bra som verdensstjernene i sluttspillene du nå skal få se.

Vil du lese om mer sluttspill, og trenger et sted å starte etter denne artikkelen? Da bør du sjekke ut Essential Endgames hvor du får tre sluttspillbøker i én! Sjekk den ut i vår nettbutikk her!

Publikumsyndlingen

Judit Polgar blir med sitt gnistrende angrepsspill naturligvis en av publikums yndlinger. I et maratonparti mot kubanske Lenier Dominguez måtte hun grave fram sluttspillkunnskap som lå godt gjemt i en krok oppe i topplokket.

Det gikk bra for Polgar denne gangen. Har du lyst til å lære deg mer om dette sluttspillet må du finne fram Norsk Sjakkblad nummer 2/2009. Der vil du lære vinstføringen, men også hvordan du kan unngå en tapt posisjon ved hjelp av Cohrane-forsvaret eller andreradsforsvaret.

Oppvisning i festninger

En som har full kontroll i sluttspill, er det ukrainske geniet Vasilij Ivantsjuk. Det hadde vært spennende å vite hvor mange festninger han kan. En festning er en stilling der man kan forsvare seg helt passivt. I alle slike festningssituasjoner må man stadig vurdere om man kan komme i trekktvang.

Tejmour Radjabov – V. Ivantsjuk

Svart spilte 64…Kg7 og gikk videre med kongen til f7. Dette viste seg å være en idiotsikker festning.

 

 

 

 

 

 

 

Etter mange trekk fikk de to kamphanene følgende stilling. Hvit har gjort sitt beste for å avlede den svarte løperen fra det solide f6-feltet. Det er imidlertid ikke opplagt hvordan hvit gjør fremskritt etter for eksempel 87…Lh6. Men etter å ha stått og trikset en halvtime med venstrefoten kan det være godt å bytte til den andre foten. Forandring fryder og Ivanchuk bytter festning. 87…e6 Etter å ha byttet av de siste bøndene får vi en klassisk situasjon med tårn mot løper. Dette skal være teoretisk remis, men man må holde tunga rett i munnen. Man holder remis ved å gå med kongen til et hjørnefjelt med motsatt farge av løperen. Dette gjorde selvfølgelig Ivantsjuk, og etter ørten trekk var festningen tydeligere enn noensinne.

 

 

 

Det er umulig å gjøre framskritt siden det ikke finnes noen former for trekktvang. Hadde den svarte kongen stått nærme a1-hjørnet eller h8-hjørnet ville hvits neste trekk ført til en avgjørende trekktvang, men her i det riktige hjørnet resulterer det derimot i en befriende patt. 120.Tc8 patt! ½–½

Kompliserte saker

Nå skal du få se en av de merkeligste festningene jeg kjenner til. I Norsk Sjakkblad nummer 3/2009 kunne du lære mer om festninger generelt, og du ble også kjent med et uforglemmelig møte jeg har hatt med nøyaktig samme sluttspill som du nå skal få se. Jeg må innrømme at jeg tenkte at dette sluttspillet var ganske enkelt, og jeg trodde at Gasjimov gjorde en enorm brøler. I en analyse på chessbase.com gjorde imidlertid Karsten Müller meg oppmerksom på at det var Ponomarjov som spilte feilfritt og at svarts stilling hele tiden var vunnet. I følge sluttspilleksperten Müller blir svarts vinstføring kalt Horowitz’ manøver.

Vugar Gasjimov – R. Ponomarjov

Det kan være en stor fordel å kunne sin sluttspillteori. Mot slutten av et parti er man ofte sliten og nervøs og man klarer derfor ikke å tenke like klart som i begynnelsen av partiet. Det kan derfor være en god ide å friske opp med å bla litt i sluttspillbøkene i ny og ne.


Artikkelen ble skrevet av Torbjørn Ringdal Hansen for Norsk Sjakkblad #5, 2011 og gjengitt med tillatelse fra NSF.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *