Dersom begge spillerne går fram og tilbake ender det fort med remis. Men hva skjer hvis bare én av spillerne gjør det?
Da jeg var liten og på jakt etter flere sjakkkompiser fikk jeg en kamerat fra hjembygda med på turnering. I hans første parti åpnet han med de svarte brikkene med 1…e6, 2…Le7 for deretter å spille kongen fram og tilbake mellom f8 og e8.
Remis? Nei, det ble matt. Som en dreven turneringsspiller skulle man forvente at jeg var hakket lurere, men under en ungdomsturnering lot jeg meg friste av bonuspremier i form av penger for hvert parti man vant. Jeg var derfor selvfølgelig ikke ute etter et halvpoeng. Men hvordan i all verden skulle jeg vinne følgende stilling?
Bret Addison – Torbjørn R. Hansen
Smith & Williamson 2000
Svarts stilling er utsiktsløs siden det ikke finnes noen fristende brudd i stillingen. Min eneste sjanse til å vinne partiet var at motstanderen min skulle ofre på g5. For å få litt fart i stillingen ønsket jeg å gjøre dette offeret mest mulig fristende ved å ikke drive noe som helst forebyggende. De neste elleve trekkene spilte jeg derfor tårnet fram og tilbake mellom a7 og b7 mens motstanderen sakte, men sikkert ladet kanonen. Endelig smalt det! Min idiotsikre plan var vellykket… Hadde det bare ikke vært for at han fikk et avgjørende angrep og vant takket være min utsatte konge. Det er enkelt å forestille seg kvaliteten på partiet når barndomskompisen min og jeg tar oss et slag sjakk.
Ivantsjuk manøvrerer
Selv om det virker ganske så meningsløst å gå fram og tilbake, er det faktisk noe å lære av dette. Følgende parti gjorde stort intrykk på meg.
Vasilij Ivantsjuk – Peter Heine Nielsen
Jeg hadde aldri sett et slikt tema før. Det var noe fascinerende med at man kunne gjøre framskritt ved å gå fram og tilbake. Er det ikke noe som heter at fram og tilbake er like langt?
Fram og tilbake i eliteserien
Er det bare geniale Ivantsjuk som kan trylle på denne måten? Etter at jeg ble bevisst på dette temaet ser jeg faktisk lignende manøvre forekomme fra tid til annen. I den norske toppserien viste SOSS-spilleren Pål Andreassen klasse.
Fram og tilbake i angrep
I satsningen mot OL 2014 har landslaget jevnlige samlinger. På ett av disse møtene dro stormester Leif Erlend Johannessen fram følgende stilling som han hadde blitt vist av Knut Jøran Helmers.
Hvit trekker og vinner!
[su_spoiler title=”Klikk her for å spille gjennom fortsettelsen!”]
[/su_spoiler]
Artikkelen ble skrevet av Torbjørn Ringdal Hansen for Norsk Sjakkblad #2, 2012 og gjengitt med tillatelse fra NSF.