Botvinnik og fribønder

Når det er noe feil med motstanderens stilling er det viktig å handle raskt. Om du spiller slapt i slike situasjoner kan motstanderen fort slippe unna.

En typisk situasjon er når du har en fribonde.Det sier seg selv at det å forandre en bonde til en større brikke er mye verdt, og av og til er det ekstreme virkemidler som må til. I følgende parti fikk Maxime Vachier-Lagrave inn en fantastisk avslutning.

Robert Fontaine – Maxime Vachier-Lagrave
Det franske mesterskapet 2007

Dette eksemplet grenser til det ekstreme, men det viser hvor viktig det er å bruke det taktiske blikket når det er snakk om fribønder. Et av mine forbilder i så måte er Mikhail Botvinnik. Den tidligere verdensmesteren gikk så å si aldri glipp av muligheten til å få en bonde i mål. Følgende eksempel har likhetstrekk med det forrige, ettersom det lurer en remisfortsettelse dersom man spiller overfladisk.

Vasilij Smyslov – Mikhail Botvinnik
VM 1941, Moskva

Det var ikke bare i sluttspillet at Botvinnik hadde et godt øye for fribønder. Mot Bronstein vant han tidlig et tårn på en stilig måte.

Mikhail Botvinnik – David Bronstein
VM 1951, Moskva

Om en fribonde kan være så farlig, sier det seg selv at to må være dobbelt så farlig. Minst. I diagramstillingen har svart allerede ofret en kvalitet, men følger nå opp med et nytt offer.

A. Yurgis – Mikhail Botvinnik
Leningrad 1931

Avslutningsvis tar vi en titt på et sluttspill som mildt sagt ble ganske uvanlig.

V. Zurakhov – Alexander Koblents
Tbilisi 1956

---

Artikkelen ble skrevet av Torbjørn Ringdal Hansen for Norsk Sjakkblad #1, 2014 og gjengitt med tillatelse fra NSF.