Når det er noe feil med motstanderens stilling er det viktig å handle raskt. Om du spiller slapt i slike situasjoner kan motstanderen fort slippe unna.
En typisk situasjon er når du har en fribonde.Det sier seg selv at det å forandre en bonde til en større brikke er mye verdt, og av og til er det ekstreme virkemidler som må til. I følgende parti fikk Maxime Vachier-Lagrave inn en fantastisk avslutning.
Robert Fontaine – Maxime Vachier-Lagrave
Det franske mesterskapet 2007
Dette eksemplet grenser til det ekstreme, men det viser hvor viktig det er å bruke det taktiske blikket når det er snakk om fribønder. Et av mine forbilder i så måte er Mikhail Botvinnik. Den tidligere verdensmesteren gikk så å si aldri glipp av muligheten til å få en bonde i mål. Følgende eksempel har likhetstrekk med det forrige, ettersom det lurer en remisfortsettelse dersom man spiller overfladisk.
Vasilij Smyslov – Mikhail Botvinnik
VM 1941, Moskva
Det var ikke bare i sluttspillet at Botvinnik hadde et godt øye for fribønder. Mot Bronstein vant han tidlig et tårn på en stilig måte.
Mikhail Botvinnik – David Bronstein
VM 1951, Moskva
Om en fribonde kan være så farlig, sier det seg selv at to må være dobbelt så farlig. Minst. I diagramstillingen har svart allerede ofret en kvalitet, men følger nå opp med et nytt offer.
A. Yurgis – Mikhail Botvinnik
Leningrad 1931
V. Zurakhov – Alexander Koblents
Tbilisi 1956
Artikkelen ble skrevet av Torbjørn Ringdal Hansen for Norsk Sjakkblad #1, 2014 og gjengitt med tillatelse fra NSF.