Forfatter: Ida Landsverk

Torsdag 25 oktober – kvelden da mye stod på spill.

Denne dagen fylte jeg nemlig 30 år, men det stoppet meg ikke fra å spille klubbmesterskapet i OSS. Dere som har lest bloggen tidligere vet jo at jeg blir lettere muggen av å tape i sjakk. En som kanskje var enda mer nervøs enn meg var Torbjørn. Dette kunne nemlig bli en hyggelig bursdagskveld med en sjampis til analysene, men alternativet var så mye verre… Noe sånt som «Skal vi legge oss?” etter å ha sparka fra meg skoa i gangen.  “Jeg orker ikke å tenke mer på det drittpartiet. Legger opp.»

Apropos legger opp. Torbjørn hadde satt leggerekord. Teodor sovnet før åtte denne kvelden og ventetiden ble kanskje litt for lang for min kjære coach. Klokken nærmet seg elleve uten et pip fra meg, og da tenker Torbjørn automatisk på tidsnød og at dette går rett vest.

Da jeg kom inn i spillelokalet satt Eyvind Larre klar ved brettet. Han hadde tatt med seg en liten bursdagspresang, så dette var jo en god start. De gode vaffelkjeksene falt veldig i smak hos gjestene på bursdagsfeiringen dagen etter. Tusen takk! Dette var det som skjedde:

Eyvind var tydelig veldig skuffet og lurte på om han stod best i sluttstillingen. Computeren sier likt og et utrolig spennende parti med tidsnød endte i min favør denne gangen. Med andre ord var ikke dette hverdagskost for meg! 😊

Om jeg hadde tapt på denne måten ville jeg vært tydelig skuffa og lei. Jeg har lært meg å prøve å komme til sjakkhimmelen ved å stille opp brikkene, takke for partiet og komme meg så raskt som mulig ut av bygget. Hodet koker og jeg er som regel pottesur på meg selv. Eyvind derimot kom raskt over skuffelsen og tilbød seg å kjøre meg hjem. For en gentleman! Han skal få mange sjanser til revansje på The Good Knight. Jeg fant også ut at vi er kollegaer i bloggverden. Sjekk den ut her!

Forrige uke spilte jeg Oslo Chess Festival. Det ble som en berg- og dalbane følelsesmessig, men til slutt ble det en liten ratingfremgang.

Nå skal du høre mange grunner til at dette var en fin turnering. Det jeg ikke er så glad i når jeg spiller turnering er hvis man må åle seg mellom bordene og være forsiktig for å ikke skumpe borti en stol eller kaffekopp. Her var lokalene romslige og fine, og det lå til og med penner klare ved bordene før partiene. Dessuten er det et fint system med innlevering av mobiler før spillestart for å forhindre juks. Det var også live-kommentering på chess.com og kåring av det peneste partiet etter hver runde. Med andre ord lå alt til rette – nå var det opp til meg å prestere!

Umiddelbart etter at turneringen var ferdig, var jeg ganske skuffet. Jeg hadde tapt de siste tre partiene, men tidligere i turneringen hadde jeg gjort det ganske bra. En ting som Torbjørn er opptatt av er at selv om man taper et parti er det likevel positive ting man kan ha gjort. I følge han er de partiene der man nesten lykkes, kanskje der det er aller mest å lære.

I dette innlegget skal vi derfor se på noen av de tingene jeg faktisk fikk til, og vi skal ta utgangspunkt i de tre første partiene. Det dårlige kommer kanskje muligens perhaps i et nytt blogginnlegg.

Jeg har satt Torbjørn i gang for å analysere partiene mine. Han liker ikke å brette klær, men han er glad i å se på sjakk. Man skulle tro at det er en vinn-vinn-situasjon, men jeg liker ikke å brette klær jeg heller. Uansett, here we go!

Første parti:

Det hele startet over all forventning! Da jeg hentet mobilen etter første runde hadde jeg fått melding av Torbjørn hvor det stod «Spilte du remis???». Resultatet hadde visst kommet lynraskt ut på nettet, og jeg kunne stolt svare “Ja! :)”. Jeg hadde tatt mitt første poeng mot en på over 2000 i rating! Jeg var hvit mot en hyggelig islending som heter Johann Ragnarsson. Han spilte Skandinavisk, som er en åpning jeg føler meg ganske trygg i. Jeg bukka likevel en kvalitet litt ute i partiet, men etter at han gjorde en tabbe stod jeg plutselig en bonde over. Da han tilbød remis i tidsnøden nølte jeg ikke et sekund med å rekke frem hånda! Phew! Flaks han ikke visste hvor håpløs jeg kan være med dårlig tid.

Andre parti:

Jeg var nå strålende fornøyd med gårsdagen, og skulle nå opp mot en av landets mest talentfulle ungdommer, nemlig Axel Tunsjø. Jeg ledet på klokken leeeenge, og stod på et tidspunkt en bonde over. Stillingen hadde mye potensiale og jeg følte at det var ingen fare på ferde. Men så skjer det noe som er ganske typisk når jeg står godt og leder på klokka; jeg begynner å slappe av. Med mange brikker på brettet ble jeg for opphengt i å finne taktiske muligheter. Samtidig er jeg liveredd for å bukke, og da flyr tida immari fort. Plutselig var jeg også i tidsnød, forskjellen var at han var mye mer dreven med liten tid. Jeg bukka kvalitet og tapte på tid. Anti-hurra!

Tredje parti:

I runde tre møtte jeg nok en sterk motstander. Det var unge lovende Andreas Tenold. Hva er det disse barna har imot meg?  Jeg har tapt mot han før, men etter to jevne førsterunder var jeg klar for å gi gass. Jeg spilte fort i starten, men kom som vanlig i en stilling som slukte all tiden. Jeg endte opp med et kvalitetsoffer som viste seg å være det beste, men dessverre klarte jeg ikke følge opp riktig. Det gikk sakte. men sikkert, mot tap, men i tidsnød gjorde jeg raskt et løpeoffer som jeg intuitivt tenkte ville skape problemer. Check it out!

Takk til Pål Norquelle, turneringsleder Henrik Sjøl og resten av arrangørteamet! Håper jeg kan stille neste år også.

Snipp, snapp, snute. Så var tiden ute.

Det er spennende tider i heimen! Torbjørn har fått realisert sin store drøm om å åpne et utested der det oser av sjakk.

De siste årene har Torbjørn jobbet utelukkende med sjakk. Det har vært privatundervisning, kurs, sjakkspalte, redaktør sjakkblad, bokprosjekter og Play Magnus. Hvor heldig er du ikke når du kan leve av hobbyen din?

Når jeg har spurt Torbjørn om hvilken jobb som har vært den beste, svarer han at det er ingenting som slår de årene da han drev Sjakkhuset med Torstein Bae og Silje Bjerke. Han har hele tiden hatt lyst til å bygge opp noe stort i et fellesskap med andre. Denne drømmen har nå gjenoppstått, og nå større og sterkere enn noensinne. Ikke bare er det undervisning og butikk, men nå også kafé og bar!

At Torbjørn skulle starte en sjakkbar skulle jo bare mangle. Han har arrangert utallige kafèsjakkturneringer.  Som Torbjørn sin søster Laila sa: «Det var jo med sjakk og øl dere møttes!». Joda, stemmer det!

Et rutinert team

Torbjørn skal altså starte opp The Good Knight sammen med sin dyktige partner Kristoffer Gressli. Med på laget har de med seg noen av de aller beste på festivaler og utesteder i Oslo. Dette er Lars Petter Fosdahl, daglig leder for OverOslo-festivalen, i tillegg til Runar Eggesvik og Arnt Olaf Andersen som har starta opp en rekke populære steder, deriblant Kulturhuset, Brygg og Oslo Camping. Det er med andre ord dyktige folk i alle ledd.

Lokalet ligger midt i Oslo sentrum, nærmere bestemt Badstugata 1, rett ved Youngstorget og Rockefeller. De åpner 7 november rett før VM-matchen mellom Magnus og Caruana, og selvfølgelig blir det dødsbra dekning av matchen i baren. Her kan man henge fra morgen til kveld, og kose seg med sjakk dagen lang. Ganske kult!

Sjakk for alle

Det som er det beste med hele prosjektet er at det endelig kommer et nytt tilbud til sjakkinteresserte utover de klubbene som finnes i dag. Hele 3 millioner nordmenn så på Magnus Carlsens VM-match i 2016, og det er halv million nordmenn som spiller sjakk på nettet. The Good Knight er til for denne gjengen!

Med denne sjakkbaren blir terskelen for å ta et sjakkparti lavere. På dagtid er det en vanlig kafé, mens på kveldstid blir det gradvis forvandlet til en bar. Jeg er sikker på at dette stedet også vil vekke sjakkinteressen hos de som enda ikke har fått øynene opp for dette kule spillet. Uansett nivå, alder og kjønn håper de på å få sjakk ut til folket. Jeg tror at de som foreløpig kun har dyrket sin sjakkinteresse innenfor hjemmets fire vegger, vil se at sjakkmiljøet er inkluderende og hyggelig. Her finnes alle typer mennesker. Jeg har kjempetrua og gleder meg utrolig mye til det endelig åpner.

Her kommer jeg til å henge mye! Både med og uten Teodor! 😊

Jeg er tilbake og nå skal jeg spille sjakk. Jippi! Stikkordet er å pumpe.

Nå har jeg vært stille litt for lenge. I det siste har det klødd i fingrene mine, så nå er jeg tilbake med litt blogging. Grunnen er selvfølgelig at jeg har vært gravid! Og tida flyr, for nå har Torbjørn og jeg har fått en liten krabat. Teodor kom til verden 12. juni og vi kunne ikke vært mer stolte av vår lille sjarmør. Han lyser opp hverdagen!

Men hvordan skal det gå og kombinere småbarnslivet med sjakk, tenker du sikkert? Det er klart denne karen krever oppmerksomhet fra oss begge, men han har ikke klart å tappe meg for energi. Jeg spiller fotball hver onsdag med kollegaer på jobben. I tillegg har jeg meldt meg opp i to kurs på Universitet i Oslo.

Og selvfølgelig blir det sjakk! Jeg gir meg ikke så lett, for jeg har meldt meg på klubbmesterskapet i OSS.

Støtte

Torbjørn støtter selvfølgelig dette og tar seg av Teodor på torsdager når jeg sitter og grubler. Egentlig mistenker jeg at han skal smugtrene Teodor i sjakk. Fremover vil du i hvert fall kunne se flere blogginnlegg med både partianalyser og annet moro!

Med barnepass, elektrisk brystpumpe og en sønn som tar flaske, er det bare å kline til!

Pump opp ratinga

Etter å ha ligget på omtrent det samme ratingnivået i lang tid, er det åpenbart flere ting som må pumpes. Ratingen må opp! Egentlig burde jeg ikke ha så høye forventninger med tanke på treningsinnsatsen det siste året, men det er sunt med litt ambisjoner. Torbjørn har sagt at jeg har en spillestyrke på et høyere nivå, men at det er klokken som ødelegger for meg. Når det er sagt, så skal jeg også prøve å følge hans råd med å ikke tenke så mye på rating og heller bare kose meg med sjakken…eh…ja…

Apropos pumpe opp rating; det finnes en veldig bra sjakkbok som jeg har blitt anbefalt å lese, Pump up your rating av Axel Smith. Den vant en pris for årets beste bok i 2013.

“Every area of chess is covered – opening preparation, through middlegame play, to endgame technique. Smith delves into both the technical and psychological sides of chess, and shows how best to practise and improve.” – Quality Chess

Ny på bloggen?

Er du ny her på bloggen, så kan du lese mitt mest populære blogginnlegg som handler om hvordan jeg møtte Torbjørn.

Nå skal jeg høre på denne slægeren på vei ned til spillelokalet:

Forrige helg var det NM i lyn- og hurtigsjakk, og Torbjørn og jeg stilte til start i begge disiplinene. Turneringen ble spilt i Drammen, og vi unnet oss luksusen med å bo på spillerhotellet. Jeg lærte allerede fredag kveld at det finnes en sjakkhimmel.

I denne bloggen har jeg ofte mast om hvor dårlig jeg er med kort betenkningstid. Ratingen min i lyn-, hurtig- og langsjakk bekrefter at det er med lengre tenketid jeg gjør det best. Jeg føler meg faktisk så dårlig i lyn at jeg vurderte å stå over fredagens lynturnering og heller bare spille hurtig de to neste dagene. Likevel meldte jeg meg på. Dette angret jeg bittert på under middagen fredag kveld, etter at 6 av 9 runder var ferdigspilt. Jeg stod da bokført med kun ett poeng – fem tap og en walkover.

Som vanlig syntes Torbjørn synd på meg, men denne gangen var det ikke bare trøst. Han sa: «Du kommer ikke til sjakkhimmlen, Ida». Han så på meg alvorlig før han fortsatte: «Du stilte ikke opp brikkene etter det forrige partiet.» Jeg ble litt satt ut og gikk i forsvarsmodus. Jeg oppførte meg ikke som en sutrekopp, og jeg pleier alltid å stille opp brikkene. Motspilleren og jeg hadde diskutert om jeg kunne kommet meg ut av matten, og etter det gikk oppstillingen i glemmeboka. Selv om dette bare var en forglemmelse var det en viktig påminnelse. Torbjørn og jeg er enig i at det er teit å bare gå fra brettet, men noen krav må det være for å slippe inn til sjakkhimmelen. Lurer på hvem som står ved døra? Skjerpings i hvert fall!

Resten av helgen husket jeg å sette opp brikkene hver gang. Dessuten gikk det ikke så ille som jeg hadde fryktet. Jeg fikk to seire på tampen av lynturneringen. Og i hurtigsjakken samlet jeg hele fire poeng. Dette gjorde at jeg gikk opp i både lyn- og hurtigrating!

Jeg gleder meg til vårens hurtigliga på Stjernen kommer i gang igjen! I høst gjorde jeg det bedre enn i fjor. Da fikk jeg i snitt 2,5 av 5 poeng, mens i sesongen før var det bare 1,7 poeng. Fremgang med andre ord! I følge min lineære graf blir det 3,3 poeng i kommende sesong. Eller kanskje det er en eksponentiell graf? Uansett, hurra!

Next up er årets happening, nemlig kafesjakk! Torbjørn og turneringsleder Kristoffer Gressli er arrangører sammen SK 1911, og stedet er Grefsenkollen. Ta med venner og kjente til en uformell sosial kveld med sjakk og øl! Dette er en turnering for alle nivåer. Gratis busser blir satt opp fra Storo. Kom Kom! 🙂

Pass på at du kommer til sjakkhimmelen! Jeg skal drikke mest…

…Eplemost!

Vi snakkes!

Jeg er Pila i menneskeform. Etter årevis med pokerspilling skulle man tro jeg hadde et iskaldt pokeransikt. Så feil kan man ta – her koker det fort over!

Jeg tipper du har fått med deg VM-matchene til Magnus, og da kjenner du helt sikkert til den folkekjære pila. Uten den hadde ikke publikum skjønt et plukk av hvem som stod best. Ved å se på ansiktet mitt kan du finne ut hvordan du ligger an. Mitt eneste forsvar er at jeg har så dårlig stillingsforståelse at her kan noen og enhver gå på en finte. Idafinta!

I sjakk er det altså lurt å ha et pokeransikt. Hvis du viser tydelig at du har gjort et dårlig trekk, blir motstanderens eneste oppgave å finne ut hvorfor trekket var dårlig. En fordel med å holde maska er at man ikke røper noen svakheter, men noen ganger kan det også fungere som en bløff. Tenk deg at du akkurat har bukka en offiser og nikker selvsikkert på hodet. Da vil kanskje motstanderen tro at bukken er et planlagt offer. I slike situasjoner tikker klokka fort…

I teorien lyder alt ovenfor fantastisk, men det er liksom ikke helt meg. Når jeg innser feil koker det fullstendig! Da jeg spilte poker klarte jeg å beherske meg, men ved sjakkbrettet går alt over stokk og stein. Med kortene i hånda klarte jeg instinktivt å late som ingenting da jeg innså at jeg hadde gjort en tvilsom bløff. Ved sjakkbrettet er alt åpent og tilgjengelig for begge, og jeg tenker nok derfor fort at det er umulig for motstanderen å ikke se feilen. I poker derimot er det forsatt noe man kan holde skjult, og det gir deg et lite håp.

De to siste gangene jeg har spilt hurtigsjakk på Stjernen har det gått bra. Begge gangene har jeg fått 3 poeng og vunnet 200 kr i premiepenger. Det blir ekstra fine julegaver i år.

Forrige gang kom Torbjørn innom klubben for å heie meg fram. Han dro fram filmkamerat og fikk foreviget øyeblikket da verden min faller sammen. Snakk om å være drama queen!

Jeg satser på at dette er en nyttig egenskap, for Garry Kasparov kjører nemlig samme stil. Se likhetene i filmene under! Min verden faller sammen 0:22, mens Kasparov tabber seg ut umiddelbart. Det er forskjell på folk!

Kan jeg få for mye av sjakk? Jo, det er visst mulig.

Årets sjakksommer startet lovende med en ratingboost i de to første turneringene, Sveins Minneturnering og Open de Purtichju på Korsika. Full av selvtillit satte jeg det hårete målet om å nå 1500 i rating i løpet av juli. Dette innebar at jeg måtte gå opp over 20 poeng per turnering, men min «personlige trener» var likevel optimist. Det var jeg også.

Jeg liker ikke å si det, men jeg er nok ikke god nok for denne ratingen helt ennå. Eller jo, sommeren var egentlig bare en liten glipp. I Barcelona og Andorra begynte jeg nemlig å lekke ratingpoeng, til tross for gode stillinger underveis. Flere av vennene mine har ymtet frampå at 35 langsjakkpartier i løpet av en drøy måned er litt i overkant. Og jeg som trodde jeg var den smarteste i venneflokken.

Sommeren er for lengst forbi, men tampen på lærerferien ble tilbrakt på hytta sammen med familien. Her skulle jeg bare koble av og lade batteriene, for jeg var sikker på at jeg hadde stirret nok på de 64 rutene. Men jeg hadde tydeligvis ikke fått nok. For pappa spurte meg plutselig, «Hvilken bok leser du a? Er den noe bra?» Han lo av svaret mitt, for jeg sa «The Soviet Chess Primer» av Ylia Mayzelis. Usikker på hva han forventet, men det var ikke akkurat Henrik Ibsen her i gården.

Boka var bra den. Den tar for seg det meste innenfor sjakk; taktikk, midtspill, sluttspill, bondestrukturer og masse annet kult. Jeg hadde jo innsett at det var en del grunnleggende misoppfatninger i min sjakkforståelse. Dette skulle nå fikses!

«Sånn skal det være!» sa Torbjørn. «Det er så bra at du holder motivasjonen oppe og ikke gir deg til tross for sommerens nedtur». Skryt funker – jeg følte meg flink etter å ha lest disse kommentarene. Nå kunne det ikke være lenge til de gode resultatene kom på løpende bånd.

Den første utfordringen kom fort nok. Etter sommerens sjakkmaraton var det duket for lynlørdag på Stjernen. Det startet bra med remis mot Preben. Scoren mellom oss er i hans favør, og jeg var fornøyd med et halvpoeng. To timer og ørten partier senere var livsgnisten (les sjakkgnisten) borte. Tap, tap, tap, tap – god natt mann hostesaft. Jeg endte på bunn, og det har aldri skjedd meg før.

Etter denne lørdagen tenkte jeg faktisk ikke så mye på tapene. Jeg var verken sur eller lei meg, og slettes ikke så grinete som du kanskje skulle tro. Jeg var bare tom. De neste dagene ofret jeg ikke sjakk en tanke. Som du kanskje har merket har det vært stille her på bloggen også. Etter to uker begynte jeg å bli bekymret. Sjakkentusiasmen var sporløst forsvunnet. Ikke noe fredagskos med tactics og rødvin, og Torbjørn lurte på hvor det hadde blitt av maset etter treningsleksjoner. Nada spilling på nett, og ingen isspising rett fra boksen mens jeg så på sjakkvideoer. SjakkIda var blitt… bare Ida. Haha, kjempedramatisk!

Men så røk jeg på en potensiell smell – jeg meldte meg på høstturneringen i Stjernen. Langsjakk og greier. Kunne ikke la meg knekke av noen lyn- og hurtignedturer. Sjakk med kort tid er bare lek og moro, ifølge Torbjørn. «Det er langsjakk som er ordentlig sjakk, og det er der du er god, Ida!». Jada.

I første runde spilte jeg et ok parti mot Morten Rolstad. Han har en del høyere rating, og jeg tapte til slutt et spennende parti der begge hadde ett minutt igjen på klokka. I andre runde vant jeg etter at motstanderen bukka i en ganske lik stilling. Det var godt med en seier, og nå kom en del positive tanker sigende. Jeg er superoptimist. Bittelitt i hvert fall.

De kommende torsdagene finner du meg i Seilduksgata 11 på Stjernen, der Oslos hurtighaier møtes til dyst. Hurtigsjakken har ikke hatt for vane å bygge opp selvtilliten min, men jeg skal ikke miste sjakkgnisten av den grunn!

I dag er jeg glad og fornøyd, for jeg har gjort comeback på bloggen. Og i går hadde Torbjørn og jeg en kjempelang sjakkøkt inn i de sene nattetimer. Følg med for flere blogginnlegg!

Mens vi var ute og tok en øl i går, innså vi hvor kort tid det er igjen av sjakkferien. Jeg har nå spilt 34 langsjakkpartier i løpet av sommeren, og Torbjørn spurte om jeg var lei.

Jeg tenkte meg godt om, men fant ut at jeg synes det er ganske trist at den siste turneringen i sommer snart er slutt. Innimellom drømmer vi oss bort med å snakke om et pauseår med bare sjakk og reising. Spørsmålet om hvor god man kunne blitt på ett år med kun fokus på sjakk, er nok noe mange sjakkspillere grubler på. Men det høres for drøyt ut å ta pause fra jobb, reise fra venner og familie og dra på en sånn egotripp. Samtidig hadde man vel aldri angret på en sånn avgjørelse hvis man hadde hatt muligheten?

Nå har vi spilt fire turneringer på rekke og rad i over én måned, og selv de som elsker sjakk synes kanskje dette høres voldsomt ut. Jeg skal innrømme at jeg nå ikke kjenner meg like gira som jeg burde være før niende runde. Å slå de man burde slå er selvfølgelig fint, men å ikke ha en skikkelig opptur på 17 partier gjør noe med gnisten. Jeg har gjort mye bra, som å få opp gode stillinger og finne gode trekk mot bedre spillere, men det har ikke blitt noen elegante avslutninger som har gått i min favør. Jeg går og føler på presset om å snart bevise noe ovenfor meg selv – en bekreftelse på at jeg har blitt bedre av all spillingen. All denne sjakknerdingen kan da ikke være forgjeves. Kun en sjanse igjen nå.

Bør jeg bare lære meg å tenke at jeg kun spiller for gøy? Tap og vinn med samme sinn liksom. Jeg må innrømme at jeg finner det litt vanskelig.

Jeg tapte både i går og i dag, men klarte å holde fatningen uten å flippe helt over egne prestasjoner. Jeg fikk antagelig ut alt som var av frustrasjon for tre dager siden, da jeg var helt knust over tapet. I det partiet klarte jeg nok en gang å bygge opp en kjempegod stilling, denne gangen med svart mot Miguel Pastor Maskaro med 1806 i rating. Jeg fikk til alt jeg ville med Leningrad og sto rett og slett gudegodt! Bare se på denne stillingen:

Noen trekk senere hadde vi denne stillingen.

Til tross for fordel hele veien klarte jeg altså å kløne det til. Jeg vet jeg har sagt dette før, og jeg er lei av å skylde på tidsnød. Begge har nemlig 1 minutt på klokka og jeg klarte å bukke! Sukk, sukk og atter sukk.

Torbjørn er flink til å trøste og sier han er imponert over hvor godt jeg spiller i startfasen. Et annet godt eksempel på dette er andre runde da jeg møtte Shlomit Vardi på 1954 i rating. I dette partiet viste jeg også at jeg kan regne varianter. Jeg har tidligere sagt at dette er en av mine svakere sider, men her viste jeg delvis andre tendenser. Jeg fant trekket som ga meg +3 i fordel, men på grunn av en blindspot fant jeg ikke den beste fortsettelsen.

Shlomit hadde nettopp spilt 12…Sf6 som er en tabbe. Jeg hadde regnet at på 13.e5! dxe5 kan jeg spille 14.Sg6 og true tårnet. Hun kan ikke spille 14…fxg6 på grunn av 15.Lxg6+ Kf8 16.dxe5 og nå truer jeg springeren på f6 og springeren på d7. Hun kan ikke ta e5-bonden med springeren, da dronningen bak henger. Jeg hadde også sett at 14…e4 går bra etter 15…Sxe4 Sxe4 16.Lxe4 med samme idéer. Dessverrre hadde jeg oversett trekket 14…b4! Men enda værre er at jeg ikke så 13.Se6! med trussel på dronningen istedenfor tårnet. Variantene etterpå ville fungert akkurat slik som jeg egentlig hadde regnet på.

Det endte i tap, men jeg tar med meg det positive. Denne typen angrepssjakk er det ikke så ofte jeg har spilt, men dette ga mersmak og jeg er fornøyd med å se noe jeg ikke pleier å se!

Torbjørn har heldigvis klart å snu den dårlige trenden og gjør det greit. På åtte runder er det kun snakk om én skuffende remis. Det er andre boller enn resultatene fra Korsika og Barcelona!

Andorra la Vella er en flott fjellby, og vi skal passe på å nyte den siste kvelden her. Hittil har vi kost oss masse med både tivoli, restaurantbesøk, gåtur i fjellet og plasking i basseng og boblebad. Det eneste vi har å utsette på oppholdet er at hotellet ikke har aircondition. Mange har vel opplevd varmt rom kombinert med lakendyne!? En av nettene var det også heavyrock-konsert nede i byen fra kl 00:00-05:00! I og med at byen ligger nede i en dal, og hotellet ligger litt opp i åssiden, kan dere sikkert forestille dere hvordan det gikk med nattesøvnen. Torbjørn, som faktisk liker denne musikksjangeren, holdte også på å gå i veggen. Heldigvis var det bare rockekonsert denne ene natten!

Med kun 2 poeng må jeg nå grave dypt for å gire meg opp til siste runde! Vi snakkes!

I ferien har vi vært oppe sent og sovet lenge hver dag. Plutselig måtte vi grytidlig opp for å rekke morgenbussen til Andorra.

Hittil har de eneste bekymringene hvert over sjakkbrettet, men nå måtte vi passe på å ikke forsove oss. Vi klarte det! Jeg sov hele turen og spyposen forble nok en gang ubrukt. Torbjørn sa jeg gikk glipp av fantastisk landskap, men alle turer opp på et fjell har også en nedtur. Da skal jeg få det med meg!

Nå er vi ferdig med første parti, og så langt ser det lovende ut for begge! Torbjørn fikk noen viktige hviledager i Barcelona, og kanskje var det helt avgjørende for den komfortable seieren han fikk i første runde. Jeg spilte mot den høyest ratede spilleren jeg noensinne har møtt, nemlig indiske Ajay Karthikeyan med 2187 i rating. Faktisk endte det med et helt likt sluttspill! Selv om det ble tap, er jeg fornøyd med egen innsats. Her er en stilling vi hadde underveis:

Jeg er altså godt i gang her i Andorra, men la oss ta et lite tilbakeblikk på hva som skjedde de siste dagene i Barcelona.

Etter to oppturer i Sveins minneturnering og på Korsika, ble turneringen Open St Martí i Barcelona ikke fullt så bra. Med 2,5 av 9 poeng ble det ingen plussturnering, og håpet om å nå 1500 i rating i løpet av sommeren har nå blitt fjernere. Problemet var at de to spillerne jeg slo var uratede, og derfor ble det en liten tilbakegang.

Men det var noen lyspunkt! Et av partiene jeg vant var med Hollandsk. Det er min første seier med denne åpningen, noe som føles godt! Det var forresten samme åpning jeg spilte mot inderen ovenfor. Når jeg lærer meg en ny åpning er det viktig at jeg bygger opp en del erfaring, slik at jeg forstår planer og idéer. På denne måten slipper jeg å finne opp kruttet hver gang jeg setter meg ned ved brettet. Foreløpig har jeg troa på at denne åpningen er noe for meg!

Et av de siste tapspartiene i Barcelona var med hvit mot en spanjol på 1622 i rating. Jeg kom godt ut av en Sicilianer, men dessverre var jeg ikke helt presis i mitspillet. Det lille overtaket forsvant gradvis og etter en overseelse vant han flere bønder. Jeg kjempet videre, noe jeg tror motstanderen min ikke likte. Med fire bønder over ristet han på hodet, kastet pennen i bordet og snakket til seg selv på spansk. Jeg vet ikke hvorfor han var så sur, men uansett var det ganske forstyrrende og merkelig oppførsel. Etter at jeg klarte å få kongen aktivt med i spillet, så han ut til å bli stresset. Plutselig begynte han å hamre ut trekk, og fordelen på fire bønder ble plutselig forvandlet til dette:

Generelt vil jeg si at de aller fleste motstanderne har snakket med meg etter partiet, smilt og sagt at jeg har spilt bra. De har lurt på hvordan det har gått med meg i senere runder, og også stått og fulgt med på partiene mine. Dette gjør det hyggelig å være på sjakkturnering!

Men nå er jeg altså her i Andorra. Det føles på mange måter fint å få sjansen til å revansjere seg raskt etter et litt skuffende resultat i Barcelona. I stedet for å komme tilbake i en turnering som allerede har gått dårlig, er det noe annet å starte på en helt ny turnering. Nå håper jeg at jeg kan avslutte sommeren med noen partier som viser at jeg har løftet meg noen hakk som sjakkspiller den siste tiden. Jeg gleder meg til fortsettelsen av sommerferiens fjerde og siste turnering i Andorra la Vella!

QUIZ: Hvilke andre land starter og slutter på A?

Sjakkoppgave fra Torbjørn sitt vinstparti:

Sommerens tredje sjakkturnering er godt i gang, og denne gangen har starten vært litt tung. Det er for all del ingen krise, men heller ikke spesielt bra. Jeg har bare møtt høyere ratetede spillere, og har kun klart en remis i første runde. Nå har jeg nok en gang tapt tre partier på rad og det føles litt ekstra tungt. Grunnen til det er at jeg nå legger mer press på meg selv til neste runde. Jeg kan jo ikke tape fire på rad!

Nå møter jeg en urated spiller. Typisk – følelsen av å ha alt å tape kommer nå snikende.

Halvpoenget i første runde bekreftet to ting: jeg må løse mer tactics og at jeg er verdens største pingle! Jeg trodde jeg hadde lært en lekse fra Sveins minneturnering. Jeg spilte hvit mot Antonio Sole Madrid (1772) og han spilte fransk. Jeg husket ikke helt teorien, men etteranalysene viste at jeg spilte åpningen akkurat slik Torbjørn ville gjort det. Det tenker jeg er et godt tegn! Jeg utspilte han i midtspillet og i følge computeren har jeg en fordel på 20 bønder, også kalt +20. Dessverre overser jeg et enkelt taktisk motiv, og slipper han dermed delvis inn i partiet. Stillingen er fortsatt vunnet, men det ender i sluttspillet nedenfor.

Denne stillingen er bortimot umulig å tape, men jeg var redd for å rote det til. Med ett minutt på klokka takket jeg ja tilbudet om remis. Det ble litt mye på en gang å vurdere stillingen, mitt neste trekk, om det var vunnet og om jeg burde ta i mot remistilbudet. Så jeg slengte ut hånda og tok med meg halvpoenget før tiden rant ut! Nå angrer jeg bittert. Alt jeg trenger å gjøre er å mobilisere brikkene mot svarts bønder og spille rolig. Selv om jeg skulle bukke springeren er det fortsatt remis, så tapsfaren er minimal. Det hadde derfor ikke vært noe særlig risikabelt å spille videre. 1/2-1/2

Det er mange som er gode på åpningene sine og har studert teorien langt ut. I toppsjakk kan man se at det blir gjort opp mot 20 teoritrekk. Jeg liker også å ha kontroll på åpningene jeg spiller, men denne gangen var det full kollaps i hukommelsen. Jeg skulle spille Hollandsk for første gang, og visste jeg kunne hovedvarianten ganske godt. Jeg hadde også fått en innføring i anti-hollandskvarianter, som innebærer at motstanderen min avviker fra det vanligste. Min motstander, Emili Hernandez Martinez (1823), spilte en slik anti-hollandsk, og jeg gikk helt i surr. Og nei, det var ikke i trekk ti jeg mistet tråden, det var allerede i tredje trekk! Er det mulig…!?

I tredje parti møtte jeg David Ruiz Lozano (1844) og nok en gang ble det Fransk. Det ble et langt og spennende parti der begge var nede på 1 minutt på klokka. Jeg måtte til slutt gi tapt, men det var ingen bemerkelsesverdige tabber.

Torbjørn mener jeg har mye å lære av fjerde parti. Kort oppsummert kom jeg fint ut med Hollandsk mot Andres Montano Hinarejos (1607). Jeg fikk et sluttspill der vi har tårn og løper, men hvor jeg har to bønder mer. Dette klarte jeg å tape, og det er etter sånne partier jeg går rundt å sier den destruktive setningen: “Fy f…, jeg er så dårlig i sjakk!”, til meg selv.

Her spilte jeg 30…Kh7? med idéen om å få den mer sentralisert, mot for eksempel f5-feltet. Dessverre gir trekket hvit motspill etter 31.Td7! Jeg spilte ikke 30…Kf7 da jeg var redd for 31.Td7+ og bonden på b7 faller. I den varianten glemte jeg at jeg kunne gå i mellom med tårnet. Så korttenkt går det an å være! I tillegg til 30…Kf7 sier Torbjørn at det er tre andre trekk som også er sterke i denne stillingen. Ser du noen av dem?

Nå er det bare å grave frem gode og positive tanker frem mot ettermiddagens parti!

Torbjørn skal ikke spille siden han har trukket seg fra turneringen. Dette er det første gang han har gjort, og så lenge jeg har kjent han har han ikke hatt så mye til overs for spillere som gjør dette. Han er med andre ord inne i en sjakklig krise. Som han sa selv så er det ikke fordi han ikke har lyst til å spille, men heller for å beskytte seg selv. Torbjørn er allerede i gang med å skrive en endeløs “roman” om nedturen, så jeg skal ikke si så mye mer om det. Nå bruker han dagene på å kose seg og lade batteriene.

Håper alle har en fin sommer 🙂