My Great Predecessors 1-5

Bind 1 av Garry Kasparovs magnum opus My Great Predecessors inneholder partier av mesterne Wilhelm Steinitz (1886-1894), Emanuel Lasker (1894-1921), Jose Capablanca (1921-1927) og Alexander Alekhine (1927-1935 og 1937-1946).

Kampen om verdensmestertittelen i sjakk har ført til mange enorme kamper som har generert interesse ikke bare for sjakkentusiaster, men også for offentligheten som helhet. Sjakkbrettet er den ultimate psykologiske slagmarken, og verdensmesterene er selvsagt intellektuelle gladiatorer.

Denne storslåtte samlingen partier og danner grunnlaget for den første delen av Garry Kasparovs komplette historie om VM sjakk før han selv ble den 13. verdensmesteren. Garry Kasparov er av mange regnet som den største sjakkspilleren noensinne, og har gir han sine forgjengere en grundig analyse.

Bind 2 av Garry Kasparovs magnum opus My Great Predecessors inneholder partier av mestere Max Euwe (1935-1937) Mikhail Botvinnik (1946-1957, 1958-1961 og 1961-1963), Vassily Smyslov (1957-1958) og Mikhail Tal (1960-1961).

Disse bøkene er mer enn bare en samling av partiene til disse verdensmesterne. Kasparovs biografier plasserer dem i en fascinerende historisk, politisk og kulturell sammenheng. Kasparov forklarer hvordan hver mester tok sin egen karakteristiske stil til sjakkbrettet og beriket teorien om spillet med nye ideer.

Alle partiene har blitt grundig analysert ved hjelp av computere, og kaster et nytt lys på disse klassiske mesterverkene.

Bind 3 av Garry Kasparovs magnum opus My Great Predecessors dekker partier verdensmesterne Tigran Petrosian (1963-1969) og Boris Spassky (1969-1972).

Denne boken er imidlertid mer enn bare en partisamling av de største spillerne på denne tiden. Kasparos biografier av disse mesterne plasserer dem i en fascinerende historisk, politisk og kulturell sammenheng. Kasparov forklarer hvordan hver mester tok sin egen karakteristiske stil til sjakkbrettet og beriket teorien om spillet med nye ideer.

Denne storslåtte samlingen partier fra 1960- og 1970-tallet danner grunnlaget for den første delen av Garry Kasparovs komplette historie om VM sjakk før han selv ble den 13. verdensmesteren. Garry Kasparov er av mange regnet som den største sjakkspilleren noensinne, og har gir han sine forgjengere en grundig analyse.

Kampen om verdensmestertittelen i sjakk har ført til mange enorme kamper som har generert interesse ikke bare for sjakkentusiaster, men også for offentligheten som helhet. Sjakkbrettet er den ultimate psykologiske slagmarken, og verdensmesterene er selvsagt intellektuelle gladiatorer.

Bind 4 av Garry Kasparovs magnum opus My Great Predecessors fører to av de største navnene i sjakkhistorien sammen: Bobby Fischer og Kasparov.

Bobby Fischer, er den eneste amerikaneren som har blitt verdensmester og er trolig det største naturtalentet verden noensinne har sett.

I perioden mellom 1955 og 1972 var det Fischer, mer eller mindre alene, mot det sovjetiske sjakkimprium som ble kronet med Fischers verdensmestertittel i 1972.

I løpet av denne tiden opplevde verden forbløffende resultater av Fisscher som ikke har vært sett før eller siden. Disse inkluderte 11 av 11 poeng i USA-mesterskapet i 1963/64 US og seire i kvalifiseringen til VM med sensasjonelle 6-0 mot to av verdens sterkeste spillere, Mark Taimanov og Bent Larsen. Klimakset i Fischer-perioden var uansett hans uforglemmelige seier i Reykjavik i 1972 mot Boris Spassky.

Fischer er nesten like kjent for sin temperamentelle oppførsel utenfor brettet, som hans spill på det. Han stilte ekstreme krav til alle rundt ham, inkludert turneringsarrangører. Da disse kravene ikke ble oppfylt, nektet han ofte å spille. 1972-kampen mot Spassky krevde til og med inngripen fra Henry Kissinger for å løse flokene.

I 1975, da han skulle forsvare tittelen mot Anatoly Karpov, var Fischer helt ute av stand til å bli enig med FIDE (Verdenssjakkforbundet) om kravene og tapte tittelen uten noen gang å spille om den. Etter dette la han mer eller mindre sjakkbrikkene på hylla.

I denne boken, et must for alle seriøse sjakkespillere, analyserer Kasparov alle Fischers beste partier og vurderer arven etter det amerikanske unikumet.

Bind 5 av Garry Kasparovs magnum opus My Great Predecessors diskuterer post-Fischer-perioden på 70- og 80-tallet. Denne perioden ble dominert av Anatoly Karpov (verdensmester fra 1975-1985) og hans største utfordrer, Viktor Korchnoi.

Anatoly Karpov fikk rett til å utfordre Bobby Fischer til verdensmestertittelen ved å vinne gjennom kandidatfinalen i 1974 mot Viktor Korchnoi. Som kjent, nektet Fischer å forsvare tittelen, og i 1975 ble Karpov utnevnt til verdnesmester uten å spilt ett eneste parti mot Fischer. Selv om han ikke måtte kjempe i en VM-match for å få tittelen, viste Karpov at han var en verdig mester ved å vinne praktisk talt alle store turneringer i løpet av det neste tiåret.

I denne boken, et must for alle seriøse sjakkespillere, analyserer Kasparov de beste partiene til Karpovs og vurderer arven til dette store, russiske geni. Også under lupen er partiene til Viktor Korchnoi, som var på topp i denne perioden, og utfordret to ganger Karpov for sin verdensmestertittelen.