Helt siden jeg startet å spille sjakk har målet mitt vært å bli stormester. Tusenvis av partier og lesing av utallige bøker har ført meg veldig nærme. I skrivende stund gjenstår bare 8 ratingpoeng før tittelen er i boks.
På denne siden kan du følge jakten på tittelen og du vil antagelig bli vitne til både opp- og nedturer. Jeg vil skrive turneringsrapporter, planer for tiden framover og om hvordan jeg jobber for å oppnå målet.
Men hva skal jeg egentlig gjøre når jeg har oppnådd målet mitt? Den tid den sorg.
Heldigvis er det nok av spennende ting som skjer fremover. Først ut er Open de Sitges i Spania som starter 22. juli. Opprinnelig tenkte jeg at dette var en turneringen der jeg skulle samle de gjenstående ratingpoengene, men nå blir turneringen som oppvarming å regne. Noe langt viktigere er like om hjørnet.
FIDE World Cup i Tromsø braker løs 10. august. Jeg skal spille to partier mot selveste Ruslan Ponomariov. Ukraineren er rangert som nummer 14 i verden og han vant FIDE Verdensmesterskapet i 2002, i en alder av bare 18 år. Dette er min største utfordring noensinne. Sommeren går til å sykle opp og ned til Grefsenkollen med Eye of the Tiger på øret, samtidig som jeg har ett øye på alt av hva Ponomariov har foretatt seg. Han er første hinder i en lang knockout-turnering med 128 spillere.
I 2014 er det Sjakk-OL i Tromsø. Jeg kjemper om å komme med på laget og er med på landslaget som kaller seg Team Tromsø. Ingenting er som lagturneringer, og jeg håper å få muligheten til en generalprøve under EM for Landslag i november. Det er nok av spennende ting som skjer fremover.