Hva har okkupert stua?

En stor fordel når man holder på med sjakk er å ha en kraftig PC som raskt kan analysere ulike sjakkstillinger og finne beste trekk. Min samboer er sjakktrener og sjakkspiller på heltid, så da var selvfølgelig dette en helt nødvendig investering.

«Sjakkcomputeren er 10 ganger sterkere enn laptopen min!» sier Torbjørn. «Nå må jeg jo bli Norges beste åpningsteoretiker?». Målet er altså satt. Da er det enda godt han nå har sluttet med kveldskurs på onsdager, så det blir mer tid til romantiske filmkvelder (les sjakkstudier). Jeg merker at jeg overraskende nok er minst like begeistret for det store beistet som har tatt sin plass i stua. Kl 23:00 søndag kveld (forrige uke) etter 6 timers hard jobbing hadde Felipe, og delvis Torbjørn, satt sammen alle delene og den nye overklokka PC’en gikk så det suste. #Overklokka PC tilsvarer det som i motorverdenen kalles trimmet motorsykkel. Her lærte jeg noe nytt.

Torbjørn jobber også med å skaffe et program der både han og jeg kan lage en base med åpningsrepertoaret vårt. Her finnes det en «test deg selv»-funksjon som kanskje kan hjelpe oss å memorere alle variantene. Svarer du feil må du gå tilbake og prøve på nytt! Så nå er det bare å fordype seg i Najdorf-varianten 6.Lc4 og alle sidevarianter som kan oppstå. Kanskje møter jeg det en eller to ganger i løpet av 2017… Krysser fingrene for at det skjer allerede i påsken, da vi skal spille to langsjakkurneringer på 9 runder hver. Ellers blir jo alle timene med pugging av varianter bortkasta? Den tiden kunne jeg jo brukt på noe annet fornuftig, som å lese en god bok…?

Uansett, du leste faktisk riktig. Vi skal spille 18 langsjakkpartier på 10 dager, og et langsjakkparti kan vare alt fra 2-6 timer. Vi skal først spille en turnering i Frankfurt, og deretter bærer det av gårde til verdens navle, Karlsruhe og Grenke Chess Open. Deler av sjakkeliten skal også delta i sistnevnte, så her er det muligheter for å få et glimt av verdensmesteren. Det skal sies at jeg i sommer satt 5 meter unna Magnus Carlsen når jeg spilte en turnering i Bilbao og hang på VIP’en under VM i NY, så dette blir i grunn ikke noe nytt. Supercomputeren må dessverre bli hjemme.

Jeg menger meg altså med sjakkeliten, til tross for at nivået mitt er flere mil unna. Grunnen til alle disse fantastiske sjakkreisene er min egen sjakkhelt, Torbjørn Ringdal Hansen. Takket være han har jeg tatt noen steg videre i sjakkarrieren, siden jeg begynte å spille for 3 år siden. Hvordan vi møttes skal jeg fortelle i et annet innlegg (stikkordet er familiedrama). Muligheten til å reise og oppleve nye steder i kombinasjon med sjakk, er jeg veldig glad for.

Sjakk er et fascinerende spill på godt og vondt (mer om det senere…).