Verdens største åpne turnering, Grenke Chess Open, er over for denne gang. Det ble mange opp- og nedturer i gjengen, men den med størst grunn til å juble ble Stig Slorafoss!
Han herjet i B-gruppa og fikk hele 5 av 9 poeng! Dette er en prestasjon som er langt over forventet score. Han endte til slutt på en 139. plass og var på forhånd rangert som nummer 354. Det er bare å bøye seg i støvet for denne mannen. Etter å ha sikret seg 3 poeng, som var samme poengsum som i fjor, sa han “nå er alle poeng bare en bonus…”. Stig hadde nemlig ikke spilt et eneste langsjakkparti siden fjorårets turnering i Karlsruhe, og hadde ikke noen forventninger om gjøre det bedre. Nå venter et kraftig hopp opp på ratinglista!
Man skulle jo tro man har blitt bedre på ett år så lenge man har spilt litt sjakk i mellomtiden. Men den gang ei. Jeg klarte altså gjøre det dårligere i år enn i fjor. Da fikk jeg 3 poeng og i år fikk jeg 2 poeng, som forsåvidt er forventet score. Uten å ha finregnet på det, har jeg nok gått omtrent i null. Litt skuffende, men det skal sies at jeg ikke møtte noen lavere ratede enn meg selv (alle over 1500).
Selv om B-gruppa var sterk, skjer det rare ting av og til. I siste parti spilte jeg svart og det ble Siciliansk åpning, 1.e4 c5 2. Sf3 d6. Dette er jo normale trekk, og jeg begynte å lure på hvorfor min sterkere motstander så rart på meg. Kan han ikke dette? Han rynket øyebrynene, vendte blikket tilbake til brettet, rev seg i håret, før han til slutt banket kontant løperen inn på b5 og sa “Check!”, med stor selvtillit. Jøss, agressiv holdning tenkte jeg. Men så klarte jeg ikke la være å le. Brettene og brikkene er ferdig stilt opp når vi kommer til partiene og denne gangen var det en liten detalj jeg ikke hadde registrert. Det hadde åpenbart ikke motstanderen min heller…
Når jeg ikke ser noen konkrete tall på at jeg har forbedret meg, er det fort gjort å bli svært negativ i tankegangen. Jeg sier til meg selv at jeg er en håpløs case når det kommer til sjakk. Men her kom altså Torbjørn og beroliget meg med at det ikke er tilfelle. På hjemreisen, midt på natten, ble siste parti analysert på flyplassen og vi har nå avtalt at vi skal trene fast hver onsdag! Jeg skal med andre ord komme sterkere tilbake!
Torbjørn og Bertil gjorde det litt bedre enn forventet. Tobjørn fikk 6 poeng, og endte dermed på en 61. plass og var før turneringen rangert som nr 78(!). Bertil fikk 5 poeng og kom på 221. plass og var rangert som 275. Med disse plasseringene skjønner vi hvor mange gode spillere som var samlet på ett sted denne påsken. Rundt 65 spillere på over 2500 i rating!
Siste kvelden spiste Torbjørn og jeg middag med Fabiano Caruana og hans sekundant, Rustam Kasimjanov. Rustam og Torbjørn har blitt gode venner etter å ha hatt noen treningsøkter sammen. Det var kjempehyggelig å bli invitert på middag, og det var gøy å møte to så sterke spillere. En morsom avslutning på sjakkpåsken!
Det er stor sannsynlighet for at vi får et gjensyn med Karlsruhe og Grenke Chess Open neste år også!
Kanskje du kan skrive en oppsummering av dine beste trekk under turneringen som heter: “My Hits Don’t Lie” av Shakira – jeg mener SjakkIda!
Sven: Hahah! God idé, det skal jeg vurdere!
Så gøy med rankingløft for Stig Slorafoss!
Feit Fyr Faster: Veldig kult ja 😉
Høres ut som en fantastisk sjakkopplevelse (spesielt møtet med Fabi!) Grattis til dere alle, men du må fortelle hva som skjedde etter 3. Lb5+ i sistepartiet ditt! Tror jeg hadde blitt mer enn litt paff etter at jeg oppdaget de feiloppstilte brikkene…
jorpet: Ja, jeg ble litt paff. Sløvt av meg å ikke legge merke til det før start med tanke på at jeg alltid justerer på brikkene før jeg begynner. Hadde et uoppmerksomt øyeblikk 😛 Uansett bare trykket vi på pause, rettet opp feilen, også fikk han ta tilbake trekket. Han spilte da i steden 3. d4.