Kjærlighet ved første trekk – slik møttes vi!

Nå skal jeg avsløre hvordan jeg møtte sjakk-Torbjørn!

Etter en periode på 4-5 år med poker som hovedinteresse, landet jeg til slutt på at det kanskje ikke var så dumt med en ny hobby. Selv om pokerspillingen gikk greit, var det noe rart med å tusle hjemover når de andre var på vei til jobb. Jeg fikk en følelse av at jeg ikke var helt på rett spor her i livet. På utveksling i Rio de Janeiro ble jeg ordentlig introdusert for sjakkspillet av en annen utvekslingsstudent. Jeg ble nysgjerrig med en gang og prioriterte sjakkvideoer på youtube fremfor en kald cerveja på Copacabana(?). Ett spørsmålstegn betyr for øvrig dårlig trekk på sjakkspråket. Jeg ble raskt besatt av spillet og fasinert av at Norge hadde Magnus Carlsen. Vel hjemme etter utvekslingsoppholdet meldte jeg meg derfor på nybegynnerkurs for kvinner i Oslo Schakselskap på Majorstuen. Som eneste elev fikk jeg alle tiders privatundervisning av dyktige Yonne Tangelder.

Etter noen måneder med spilling inviterte Yonne meg med på Kafésjakk på Shamrock. Øl og sjakk hørtes rimelig greit ut, så dette ble jeg med på(!!). To utropstegn betyr kanontrekk på sjakkspråket. Det ble en begivenhetsrik kveld der min hovedmotstander var, ikke bare én Ringdal Hansen, men tre! Jeg tapte de første partiene og i 4. runde møtte jeg en eldre kjekk herremann. Her ble det rett og slett mye drama:

Partiet var godt i gang og åpningstrekkene ble gjennomført uten noe særlig dramatikk. Men så gjorde jeg et feiltrekk, og kort tid etter gjorde han et feiltrekk. Feiltrekk (ulovlig trekk) medfører som regel tap hvis motspiller sier ifra. Siden han lot min første gå, lot jeg han sin feil passere også. Even Steven, tenkte jeg. Men når fyren gjorde feiltrekk nummer to, kom jeg fram til at det var innafor å ta med meg seieren. Det får være grenser for mye feil man skal gjøre! Reglene ble det uansett litt diskusjon rundt og turneringsleder, Torbjørn Ringdal Hansen, måtte komme og roe ned situasjonen. Jeg skjønte fort at min motstander var faren til Torbjørn, og det hele ble litt småpinlig. Jeg er jo sjelden vanskelig når det kommer til å følge regler til punkt og prikke, men det er jo litt kjedelig med null poeng. Jeg fikk seieren, kjøpte meg en ny øl(?!) og gjorde meg klar til neste parti. Et spørsmålstegn og utropstegn betyr tvilsomt trekk på sjakkspråket.

SjakkIda vs. Ringdal Hansen: 1-0

Lokalet rommet rundt sytti øldrikkende sjakkspillere, og nå var det plutselig to av de fire kvinnelige deltagerne som skulle ut i dyst. Etter litt hyggelig småprat slo det meg at jeg var i ferd med å møte nok et medlem av Ringdal Hansen-familien, nemlig Torbjørns søster Regine. Det var hyggelig stemning, men godt uti partiet gjorde hun, tro det eller ei, et feiltrekk… Jeg lot den gå da den første seieren mot faren faktisk ikke smakte så godt som en seier burde. Jeg vant til slutt og hun kommenterte at hun også hadde latt et feiltrekk gå. Jaja.. jeg orket ikke nok et familiedrama, så denne diskusjonen lot jeg ligge.

SjakkIda vs. Ringdal Hansen 2-0

Naturlig nok kom jeg i prat med hele Ringdal-trioen etter turneringen, og Torbjørn foreslo at han ville revansjere familien. Jeg var i ekstase og sa selvsagt ja. Det ble remis.

SjakkIda vs. Ringdal Hansen 2½- ½.

Bring on onkler og tanter, sier nå jeg!

Torbjørn og jeg ble venner på Facebook dagen etterpå. Vi avtalte å møtes for å lære hverandre sjakk og backgammon på Colonel Mustard. Det ble en veldig hyggelig kveld. Faktisk var det så hyggelig at vi ikke rakk siste buss noen av oss, så vi vinket farvel i hver vår taxi. Det ene møtet førte til det andre, og straks ble vi samboere og det ultimate nerdeparet var en realitet. Nå bor vi sammen i en leilighet på Hovseter og benytter alle lærerferier på sjakkturneringer. Livet! J

Nå har vi vært sammen i tre år, og hvert eneste år arrangerer Torbjørn Kafésjakk. Nå er det en måned, nærmere bestemt 19. mai, til neste Kafesjakkturnering spilles på Hagen Mat og Prat. Dette blir vårt lille treårsjubileum, og det blir uhøytidlig og morsomt for alle som blir med. Kanskje vi sees der!