Sveins 10. minneturnering
Sveins minneturnering ble i år arrangert for 10. gang og det er mange tradisjoner man kan nevne i forbindelse med denne turneringen.
Det er Bjarke Sahl som alltid har vært arrangør og spillelokalet har alltid vært i Norges eldste sjakklubb, Oslo Schakselskap på Majorstua. Det blir spilt spansk musikk før hver runde og det blir servert hjemmelaget lunsj og middag hver dag. En annen morsom tradisjon er at det blir delt ut bamsemums etter hvert parti til en heldig vinner. Hvor heldig spilleren er kan diskuteres, det kommer an på hvor glad en er i bamsemums. Bamsemumsen blir nemlig delt ut til den spilleren som var mest «uheldig» i forrige runde. Men som Bjarke sa når han delte ut min bamsemums, var det vel ikke snakk om flaks og uflaks, men heller spillerfaring. Jeg gikk nemlig med på remis i en kliss vunnet stilling. I tidsnød var jeg dessverre litt redd for å rote det til og sikret meg heller et halvt poeng mot en høyere rated spiller. I etterkant synes jeg selvfølgelig dette var en ekstremt pinglete løsning, så neste gang dette skjer skal jeg holde hodet kaldt og kline til!
Første turnering i sommerferien er altså ferdig og jeg må si meg fornøyd! Med 3,5 (egentlig 2,5 siden jeg fikk WO i ett parti) poeng, gikk jeg opp 24 ratingpoeng! Her kommer en liten kort rapport:
I første parti var jeg hvit mot unge lovende Daniel Norquelle og her blandet jeg to varianter og gikk rett ned mot Najdorf. Det ble ikke engang en fight.
I andre parti møtte jeg Amalie Merkesvik som jeg har tapt mot før, blant annet i en turnering på Fagernes. Her var det jeg som fikk briljere med Najdorf. Dette er en åpning jeg har trent en del på, og jeg kom veldig godt ut. Dessverre ebbet det ut i remis, men jeg dro hvertfall i land noen ratingpoeng.
I tredje parti møtte jeg rutinerte Per Omtvedt som fikk premie for å ha deltatt i Sveins minneturnering alle 10 år. Her klarte jeg også å sanke noen ratingpoeng med remis. Dette var 2. runde på dag nummer to så vi fikk gjennomført en liten parkprepp. Mellom de to rundene var Torbjørn og jeg i parken og vi konkluderte med at det beste er sikkert å få erfarne Per ut av stilen. Mot Alekhine’s forsvar kjørte jeg altså på med det normale e5-trekket i 2. trekk og videre g3 i 3. trekk. Surprise!!
I fjerde parti møtte jeg Sigve Sundsbo. Han hadde jeg også møtt tidligere der jeg tapte med svart i Benko-gambit. Jeg nekter å gi opp Banko-gambiten og prøvde meg igjen uten hell. Det var en av de første åpningene jeg lærte, men ting tyder på at den trenger en finpuss!
I femte parti møtte jeg unge Eivind Grunt Kreken. Han spilte dragen med svart og her klarte jeg endelig å vinne det førte helpoenget etter et angrepsparti jeg er veldig fornøyd med. Nederst i innlegget kan dere se partiet.
I sjette runde møtte jeg Harald Christian Vestjord, og det var dette partiet som gjorde at jeg fortjente en pose med bamsemums. Ikke fordi jeg spilte eksepsjonell sjakk, men fordi jeg i teorien burde vunnet. Da trenger man litt bamsemums som trøst.
Og sånn ser man ut når man spiller sjakk:
Eller sånn…
I sjuende runde møtte jeg amerikaneren George Chackes. Her fikk jeg meg en lærepenge. Etter å ha gjort et dårlig trekk i åpningen angret jeg meg så sykt at jeg gikk bananas. Jeg spilte en springer offensivt oppover på brettet, men der gjorde springeren nada, null og niks og den ble bare jaget tilbake. Jeg kokte innvendig, skjønte ikke hvordan jeg klarte å gjøre et så meningsløst trekk, og nektet selvfølgelig å innse feilen og gå tilbake i forsvar. I stedet ofret jeg heller hesten på en bonde! Det er irriterende når følelsene tar kontroll over fornuften på den måten. Et ganske velkjent fenomen vil jeg si…
I etterkant kom Torbjørn som vanlig med noen kloke ord: Ikke tenk på hva som har skjedd tidligere, bare tenk fremover på hva som skal skje!
I åttende runde fikk jeg kjedelig nok en walkover siden motstanderen min hadde blitt syk. Men det var ikke så verst med en lang kaffepause som tilskuer heller.
Siden jeg nå fikk et gratis poeng, ville jeg møte sterk motstand i niende og siste runde. Denne gangen var det Børge Svanholm jeg skulle møte, og nok en parkprepp ble gjennomført. Børge spiller ofte engelsk (1.c4) og jeg har som oftest svart med å spille symmetrisk engelsk. Siden jeg føler at dette ofte ikke har gått så bra, bestemte jeg meg nå for å prøve noe nytt. Så jeg kjørte på med med f5 i 4.trekk(se diagramstillingen under). Det ble et nokså spennende parti som til slutt endte i tap. Men jeg koste meg under partiet og har bestemt meg for å prøve å utforske denne varianten mer!
Torbjørn var dessverre skuffet over egne prestasjoner i denne turneringen, men heldigvis kommer det flere nye sjanser i sommer! Nå er det turnering på Korsika som står for tur og vi reiser på lørdag.
Takk til Bjarke Sahl, turneringsleder Henrik Sjøl, generalsekretær Geir Nesheim og Kristoffer Gressli for en super turnering. Det er kjempebra at OSS ønsker å fortsette med denne turneringen selv om Bjarke gir seg som arrangør. Jeg ønsker veldig gjerne å delta på denne hyggelige turneringen neste år også!
