Mens vi var ute og tok en øl i går, innså vi hvor kort tid det er igjen av sjakkferien. Jeg har nå spilt 34 langsjakkpartier i løpet av sommeren, og Torbjørn spurte om jeg var lei.
Jeg tenkte meg godt om, men fant ut at jeg synes det er ganske trist at den siste turneringen i sommer snart er slutt. Innimellom drømmer vi oss bort med å snakke om et pauseår med bare sjakk og reising. Spørsmålet om hvor god man kunne blitt på ett år med kun fokus på sjakk, er nok noe mange sjakkspillere grubler på. Men det høres for drøyt ut å ta pause fra jobb, reise fra venner og familie og dra på en sånn egotripp. Samtidig hadde man vel aldri angret på en sånn avgjørelse hvis man hadde hatt muligheten?
Nå har vi spilt fire turneringer på rekke og rad i over én måned, og selv de som elsker sjakk synes kanskje dette høres voldsomt ut. Jeg skal innrømme at jeg nå ikke kjenner meg like gira som jeg burde være før niende runde. Å slå de man burde slå er selvfølgelig fint, men å ikke ha en skikkelig opptur på 17 partier gjør noe med gnisten. Jeg har gjort mye bra, som å få opp gode stillinger og finne gode trekk mot bedre spillere, men det har ikke blitt noen elegante avslutninger som har gått i min favør. Jeg går og føler på presset om å snart bevise noe ovenfor meg selv – en bekreftelse på at jeg har blitt bedre av all spillingen. All denne sjakknerdingen kan da ikke være forgjeves. Kun en sjanse igjen nå.
Bør jeg bare lære meg å tenke at jeg kun spiller for gøy? Tap og vinn med samme sinn liksom. Jeg må innrømme at jeg finner det litt vanskelig.
Jeg tapte både i går og i dag, men klarte å holde fatningen uten å flippe helt over egne prestasjoner. Jeg fikk antagelig ut alt som var av frustrasjon for tre dager siden, da jeg var helt knust over tapet. I det partiet klarte jeg nok en gang å bygge opp en kjempegod stilling, denne gangen med svart mot Miguel Pastor Maskaro med 1806 i rating. Jeg fikk til alt jeg ville med Leningrad og sto rett og slett gudegodt! Bare se på denne stillingen:
Noen trekk senere hadde vi denne stillingen.
Til tross for fordel hele veien klarte jeg altså å kløne det til. Jeg vet jeg har sagt dette før, og jeg er lei av å skylde på tidsnød. Begge har nemlig 1 minutt på klokka og jeg klarte å bukke! Sukk, sukk og atter sukk.
Torbjørn er flink til å trøste og sier han er imponert over hvor godt jeg spiller i startfasen. Et annet godt eksempel på dette er andre runde da jeg møtte Shlomit Vardi på 1954 i rating. I dette partiet viste jeg også at jeg kan regne varianter. Jeg har tidligere sagt at dette er en av mine svakere sider, men her viste jeg delvis andre tendenser. Jeg fant trekket som ga meg +3 i fordel, men på grunn av en blindspot fant jeg ikke den beste fortsettelsen.
Shlomit hadde nettopp spilt 12…Sf6 som er en tabbe. Jeg hadde regnet at på 13.e5! dxe5 kan jeg spille 14.Sg6 og true tårnet. Hun kan ikke spille 14…fxg6 på grunn av 15.Lxg6+ Kf8 16.dxe5 og nå truer jeg springeren på f6 og springeren på d7. Hun kan ikke ta e5-bonden med springeren, da dronningen bak henger. Jeg hadde også sett at 14…e4 går bra etter 15…Sxe4 Sxe4 16.Lxe4 med samme idéer. Dessverrre hadde jeg oversett trekket 14…b4! Men enda værre er at jeg ikke så 13.Se6! med trussel på dronningen istedenfor tårnet. Variantene etterpå ville fungert akkurat slik som jeg egentlig hadde regnet på.
Det endte i tap, men jeg tar med meg det positive. Denne typen angrepssjakk er det ikke så ofte jeg har spilt, men dette ga mersmak og jeg er fornøyd med å se noe jeg ikke pleier å se!
Torbjørn har heldigvis klart å snu den dårlige trenden og gjør det greit. På åtte runder er det kun snakk om én skuffende remis. Det er andre boller enn resultatene fra Korsika og Barcelona!
Andorra la Vella er en flott fjellby, og vi skal passe på å nyte den siste kvelden her. Hittil har vi kost oss masse med både tivoli, restaurantbesøk, gåtur i fjellet og plasking i basseng og boblebad. Det eneste vi har å utsette på oppholdet er at hotellet ikke har aircondition. Mange har vel opplevd varmt rom kombinert med lakendyne!? En av nettene var det også heavyrock-konsert nede i byen fra kl 00:00-05:00! I og med at byen ligger nede i en dal, og hotellet ligger litt opp i åssiden, kan dere sikkert forestille dere hvordan det gikk med nattesøvnen. Torbjørn, som faktisk liker denne musikksjangeren, holdte også på å gå i veggen. Heldigvis var det bare rockekonsert denne ene natten!
Med kun 2 poeng må jeg nå grave dypt for å gire meg opp til siste runde! Vi snakkes!