27. september 2017

Sjakkoverdose

Kan jeg få for mye av sjakk? Jo, det er visst mulig.

Årets sjakksommer startet lovende med en ratingboost i de to første turneringene, Sveins Minneturnering og Open de Purtichju på Korsika. Full av selvtillit satte jeg det hårete målet om å nå 1500 i rating i løpet av juli. Dette innebar at jeg måtte gå opp over 20 poeng per turnering, men min «personlige trener» var likevel optimist. Det var jeg også.

Jeg liker ikke å si det, men jeg er nok ikke god nok for denne ratingen helt ennå. Eller jo, sommeren var egentlig bare en liten glipp. I Barcelona og Andorra begynte jeg nemlig å lekke ratingpoeng, til tross for gode stillinger underveis. Flere av vennene mine har ymtet frampå at 35 langsjakkpartier i løpet av en drøy måned er litt i overkant. Og jeg som trodde jeg var den smarteste i venneflokken.

Sommeren er for lengst forbi, men tampen på lærerferien ble tilbrakt på hytta sammen med familien. Her skulle jeg bare koble av og lade batteriene, for jeg var sikker på at jeg hadde stirret nok på de 64 rutene. Men jeg hadde tydeligvis ikke fått nok. For pappa spurte meg plutselig, «Hvilken bok leser du a? Er den noe bra?» Han lo av svaret mitt, for jeg sa «The Soviet Chess Primer» av Ylia Mayzelis. Usikker på hva han forventet, men det var ikke akkurat Henrik Ibsen her i gården.

Hvem hadde du valgt? Ibsen eller Mayzelis?
Rolige dager på hytta.
Koselig med besøk av fadderbarn, Jenny!

Boka var bra den. Den tar for seg det meste innenfor sjakk; taktikk, midtspill, sluttspill, bondestrukturer og masse annet kult. Jeg hadde jo innsett at det var en del grunnleggende misoppfatninger i min sjakkforståelse. Dette skulle nå fikses!

«Sånn skal det være!» sa Torbjørn. «Det er så bra at du holder motivasjonen oppe og ikke gir deg til tross for sommerens nedtur». Skryt funker – jeg følte meg flink etter å ha lest disse kommentarene. Nå kunne det ikke være lenge til de gode resultatene kom på løpende bånd.

Torbjørn tror jeg jukser ved å se på løsningen…

Den første utfordringen kom fort nok. Etter sommerens sjakkmaraton var det duket for lynlørdag på Stjernen. Det startet bra med remis mot Preben. Scoren mellom oss er i hans favør, og jeg var fornøyd med et halvpoeng. To timer og ørten partier senere var livsgnisten (les sjakkgnisten) borte. Tap, tap, tap, tap – god natt mann hostesaft. Jeg endte på bunn, og det har aldri skjedd meg før.

Preben i action!
Denne lynlørdagen ble toppbordet sendt direkte!
Jon Ludvig Hammer mot Erlend Mikaelsen
Hadde du turt å gå forbi denne skumle gjengen?

Etter denne lørdagen tenkte jeg faktisk ikke så mye på tapene. Jeg var verken sur eller lei meg, og slettes ikke så grinete som du kanskje skulle tro. Jeg var bare tom. De neste dagene ofret jeg ikke sjakk en tanke. Som du kanskje har merket har det vært stille her på bloggen også. Etter to uker begynte jeg å bli bekymret. Sjakkentusiasmen var sporløst forsvunnet. Ikke noe fredagskos med tactics og rødvin, og Torbjørn lurte på hvor det hadde blitt av maset etter treningsleksjoner. Nada spilling på nett, og ingen isspising rett fra boksen mens jeg så på sjakkvideoer. SjakkIda var blitt… bare Ida. Haha, kjempedramatisk!

Men så røk jeg på en potensiell smell – jeg meldte meg på høstturneringen i Stjernen. Langsjakk og greier. Kunne ikke la meg knekke av noen lyn- og hurtignedturer. Sjakk med kort tid er bare lek og moro, ifølge Torbjørn. «Det er langsjakk som er ordentlig sjakk, og det er der du er god, Ida!». Jada.

I første runde spilte jeg et ok parti mot Morten Rolstad. Han har en del høyere rating, og jeg tapte til slutt et spennende parti der begge hadde ett minutt igjen på klokka. I andre runde vant jeg etter at motstanderen bukka i en ganske lik stilling. Det var godt med en seier, og nå kom en del positive tanker sigende. Jeg er superoptimist. Bittelitt i hvert fall.

De kommende torsdagene finner du meg i Seilduksgata 11 på Stjernen, der Oslos hurtighaier møtes til dyst. Hurtigsjakken har ikke hatt for vane å bygge opp selvtilliten min, men jeg skal ikke miste sjakkgnisten av den grunn!

I dag er jeg glad og fornøyd, for jeg har gjort comeback på bloggen. Og i går hadde Torbjørn og jeg en kjempelang sjakkøkt inn i de sene nattetimer. Følg med for flere blogginnlegg!

10 thoughts on “Sjakkoverdose

    1. Tor Wetle: Takk! 🙂 Skulle gjerne spilt Oslo chessfestival, men Torbjørn og jeg skal prøve noe nytt denne høstferien. Utenlandstur uten sjakk! 😉

  1. Hyggelig å se at bloggen har våknet til live igjen! Men alle har vi jo behov for pauser iblant, enten det gjelder sjakken eller annet her i livet. 🙂 Lykke til på Stjernen, og god høstferie!

  2. Jeg tok turen fra Nordstrand i går for å spille i Stjernens hurtigliga, med håp også om treffe deg i egen person. Noe skuffet måtte jeg innse at du ikke var å finne i lokalene, men det ble likevel en hyggelig spillekveld for min del i B-gruppen.

    Håper å se deg i klubben neste torsdag 🙂

    1. Chess Traveler: Hei ! Ja, det var dårlig å ikke stille den første torsdagen etter innlegget om comeback. Plutselig hoper det seg opp for oss lærere med forberedelser og prøveretting! Kommer sterkere tilbake etter høstferien! 😀 Bra du hadde en hyggelig kveld likevel! 😉 Er du der ofte?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *