Kategori: Sjakkida

Vi er nå i Sardinia og er klare for tre dager med bare avslapning og ingen sjakkturnering. Reisen fra Korsika til Sardinia gikk greit, sett bort i fra den ene bussturen der jeg ble psykisk påvirket av en dame som måtte stoppe bussen.

Hun gikk sjanglende av med en spypose i hånden og satte seg rett ned i grøftekanten. Hun hadde blitt så dårlig av svingene, og var nå så likblek og kaputt, at hun ikke hadde noe annet valg enn å stoppe hele reisen. Jeg satt i bussen og observerte henne gjennom vinduet. Jeg følte med henne, visste godt hvordan det var å være reisesyk og kvalm. Med en gang vi begynte å kjøre igjen, kjente jeg straks på samme følelse. Det endte med at vi begge fikk sitte i front, jeg med fullt fokus på svingene og hun med velfylt gjennomsiktig spypose i hånda. Jeg overlevde uten noen uhell, og heldigvis kom vi oss på ferjen som skulle frakte oss til Sardinia.

Gradestokken her nede har nådd 36 grader, så det er godt vi har stranda og et rom med air-condition!

Tilbake til Korsika: siste runde i Open de Purtichju gikk bra for meg! Jeg var heldig og klarte å vinne etter å ha hatt en stilling hvor jeg så at jeg kom til å bli matt helt forsert. Det var lurt av meg å tenke at han skulle få lov til å gjøre ferdig mesterverket. Jeg visste hva som kom til å skje og spilte fort. Det gjorde motstanderen min også, som plutselig gjorde en grov tabbe. Partiet snudde totalt og jeg var et helt tårn over! Dermed endte jeg med 4 poeng og ble nr 3 i elogruppen 1400-1599. Dette innebar også en pengepremie på 30 euro! Jippi!

Torbjørn var allerede misfornøyd med egen innsats før siste runde. I nok en vunnet stilling mot en lavere ratet, regner han feil og overtaket forsvant. Det var lett å se at han var i ferd med å klikke da dette skjedde, så han stilte opp brikkene og ble ferdig med turneringen. Torbjørn kommer alltid godt ut av åpningen og bygger ofte opp veldig gode stillinger, men dessverre har fellesnevneren vært at det svikter i noen lange varianter da han skal sette kronen på verket. Jeg har foreslått at det kanskje kan hjelpe å nå ha tre dager på Sardinia hvor han ikke ser på de 64 rutene i det hele tatt. Han har derimot blitt så frustrert over å gi bort gratis ratingpoeng, at han føler han ikke har hatt noe annet valg enn å ta med en vanskelig oppgavebok på stranda.

Jeg har begynt å se på en ny åpning, nemlig Leningrad Hollandsk. Torbjørn tenkte at det kunne være fin åpning som er midt i blinken for meg. Mot d4 har jeg som oftest spilt Benko-gambit hvis jeg får mulighet. I denne turneringen la Torbjørn merke til at om motstanderen min ikke gikk inn i Benko, så var det flere ganger jeg satte meg opp som man gjør i kongeindisk. «Men du kan jo ingenting om den åpningen, Ida! «, sa han, og jeg konkluderte med at jeg må lære meg noe nytt. Torbjørn hadde første leksjon med meg i går kveld, men jeg sovnet etter 5 min og innrømmet at vi måtte ta dette neste dag. Leningrad er en fleksibel åpningen med tanke på at man kan spille den mot både d4, c4 og Sf3. Jeg håper jeg rekker å lære meg nok til at jeg kan teste det ut allerede i St. Martí Open i Barcelona. Turneringen begynner på torsdag og her kan dere se deltagerlisten (gruppe B og gruppe A) og følge med på rundene.

Her kommer en ekstremt vanskelig oppgave fra oppgaveboken til Torbjørn. Fra overskriften skjønner man at oppgaven handler om å oppdage motstanderens forsvarsressurser. Ofte er det sånn at man ser en lovende vei til vinst, men så har motstanderen overraskende nok noen avanserte forsvarstrekk som gjør oppgaven vanskeligere. Det forventes egentlig ikke at så mange får til denne, men hvit trekker og vinner!

I dag spurte jeg Torbjørn om hvilken dag det er. Han hadde ikke peiling, og det er et sikkert tegn på at man er i feriemodus!

Her går det i mye sjakk, men det blir også tid til strandliv, bordtennis, bading og selvfølgelig god mat og drikke. Vi reiser med Alf og Ellen, som også deltok i Open Purtichju i fjor. De anbefalte denne turneringen, og det er vi veldig glade for. Her lever vi virkelig slaraffenlivet, samtidig som vi får spilt masse sjakk. Vi både bor og spiller på hotel Marina Viva som ligger rett ved stranda.

Denne gangen har vi brukt lite tid på forberedelser og det har derfor blitt tid til å nyte dagene med andre aktiviteteter også. Men hvordan har det egentlig gått med meg og resten av den norske gjengen?

Alf Roger gjør det veldig bra da han blant annet slo IM Francesco Sonis på 2440 i rating, ved å sette matt etter et flott angrep. Ellen har også gjort det greit med en sterk remis mot Lev Yankelevich på 2453 i rating. Alf og Ellen har henholdsvis 5 og 4,5 poeng av 8, så med en god sisterunde kan det virkelig bli bra!

Torbjørn gjør det ikke så bra og det blir mye stang ut dessverre. Han er mektig lei av å ikke ha gjort en god turnering på snart 3 år! Og denne turneringen var igjen helt unødvendig at skulle gå som det gikk. Med seier i første runde møtte han GM Gawain Jones på 2660 i 2. runde og sto til kliss vinst. Jeg var ferdig med mitt parti og fulgte spent med. Jeg håpet at det endelig skulle løsne for Torbjørn og at han skulle få en deilig seier mot Dr Jones som har skrevet bøkene vi har om dragen. Computeren sier +9 til Torbjørn, men han fant ikke de riktige trekkene og det endte til slutt i tap. Denne gangen var det jeg som måtte trøste. I første omgang gjelder det å ikke si så mye den første halvtimen, bare la frustrasjonen komme ut.

Etter et par enkle seiere kom plutselig et stygt tap for Torbjørn. Han tapte igjen i en kliss vunnet stilling(+3 i følge computer), men denne gangen mot en lavere ratet spiller! Nå kokte det over rett og slett. Han skulle hvertfall ikke spille neste turnering i Barcelona! «Hva er vitsen når man spiller så elendig!» ble blant annet meldt. Vi får se hva det blir til…

Torbjørn kom raskt over dette og måtte gjennom en trøsterunde med meg også. Etter et tap mot Laurent Fressinet(2651), en av Magnus Carlsen sine hjelpere, i nest siste runde er ikke scoren mer enn 5 poeng, men vi går for gull i siste runde!

Jeg har faktisk ikke gjort det så verst med 3 av 8 poeng så langt. Har to seire mot spillere som på papiret er dårligere, og en seier mot en bedre spiller! Ellers har jeg tapt mot høyere ratede spillere. I partiet jeg vant følte jeg meg sykt heldig, men jeg nyter likevel poenget. Det som skjedde er at motspilleren gir opp selv om stillingen er helt uklar. Det kan se ut som jeg får ny dronning, men for meg virket ingenting avgjort. Ikke nok med det, men jeg hadde også dårlig tid. En veldig merkelig situasjon å strekke ut hånda i. Jeg prøvde å ikke se overrasket ut og sa: «Det er mest sannsynlig tapt ja…» uten egentlig å ha peiling. Det viste seg at stillingen var remis.

Ellers kan jeg fortelle at jeg i to av mine tapspartier har gått på den velkjente gaffelen. Det føles jo rimelig surt, uansett motstand. Det er også ganske tilt å tape mot en 13 år gammel jente som hoster og harker hvert femte sekund, samtidig som hun fniser med venninnen ved siden av. I tillegg knakk hun med nakken, fingre og alle mulige andre ledd i kroppen, samtidig som hun spilte dritfort. Hun gjorde egentlig alt riktig for å vippe meg av pinnen! Har du møtt noe mer irriterende enn dette?

Siste morgenrunde er i morgen kl 11 og jeg satser på å avslutte med både stil og poeng!

Rapport kommer (Ikke Richard)!

Sveins 10. minneturnering

Sveins minneturnering ble i år arrangert for 10. gang og det er mange tradisjoner man kan nevne i forbindelse med denne turneringen.

Det er Bjarke Sahl som alltid har vært arrangør og spillelokalet har alltid vært i Norges eldste sjakklubb, Oslo Schakselskap på Majorstua. Det blir spilt spansk musikk før hver runde og det blir servert hjemmelaget lunsj og middag hver dag. En annen morsom tradisjon er at det blir delt ut bamsemums etter hvert parti til en heldig vinner. Hvor heldig spilleren er kan diskuteres, det kommer an på hvor glad en er i bamsemums. Bamsemumsen blir nemlig delt ut til den spilleren som var mest «uheldig» i forrige runde. Men som Bjarke sa når han delte ut min bamsemums, var det vel ikke snakk om flaks og uflaks, men heller spillerfaring. Jeg gikk nemlig med på remis i en kliss vunnet stilling. I tidsnød var jeg dessverre litt redd for å rote det til og sikret meg heller et halvt poeng mot en høyere rated spiller. I etterkant synes jeg selvfølgelig dette var en ekstremt pinglete løsning, så neste gang dette skjer skal jeg holde hodet kaldt og kline til!

Første turnering i sommerferien er altså ferdig og jeg må si meg fornøyd! Med 3,5 (egentlig 2,5 siden jeg fikk WO i ett parti) poeng, gikk jeg opp 24 ratingpoeng! Her kommer en liten kort rapport:

I første parti var jeg hvit mot unge lovende Daniel Norquelle og her blandet jeg to varianter og gikk rett ned mot Najdorf. Det ble ikke engang en fight.

I andre parti møtte jeg Amalie Merkesvik som jeg har tapt mot før, blant annet i en turnering på Fagernes. Her var det jeg som fikk briljere med Najdorf. Dette er en åpning jeg har trent en del på, og jeg kom veldig godt ut. Dessverre ebbet det ut i remis, men jeg dro hvertfall i land noen ratingpoeng.

I tredje parti møtte jeg rutinerte Per Omtvedt som fikk premie for å ha deltatt i Sveins minneturnering alle 10 år. Her klarte jeg også å sanke noen ratingpoeng med remis. Dette var 2. runde på dag nummer to så vi fikk gjennomført en liten parkprepp. Mellom de to rundene var Torbjørn og jeg i parken og vi konkluderte med at det beste er sikkert å få erfarne Per ut av stilen. Mot Alekhine’s forsvar kjørte jeg altså på med det normale e5-trekket i 2. trekk og videre g3 i 3. trekk. Surprise!!

I fjerde parti møtte jeg Sigve Sundsbo. Han hadde jeg også møtt tidligere der jeg tapte med svart i Benko-gambit. Jeg nekter å gi opp Banko-gambiten og prøvde meg igjen uten hell. Det var en av de første åpningene jeg lærte, men ting tyder på at den trenger en finpuss!

I femte parti møtte jeg unge Eivind Grunt Kreken. Han spilte dragen med svart og her klarte jeg endelig å vinne det førte helpoenget etter et angrepsparti jeg er veldig fornøyd med. Nederst i innlegget kan dere se partiet.

I sjette runde møtte jeg Harald Christian Vestjord, og det var dette partiet som gjorde at jeg fortjente en pose med bamsemums. Ikke fordi jeg spilte eksepsjonell sjakk, men fordi jeg i teorien burde vunnet. Da trenger man litt bamsemums som trøst.

Og sånn ser man ut når man spiller sjakk:

Eller sånn…

I sjuende runde møtte jeg amerikaneren George Chackes. Her fikk jeg meg en lærepenge. Etter å ha gjort et dårlig trekk i åpningen angret jeg meg så sykt at jeg gikk bananas. Jeg spilte en springer offensivt oppover på brettet, men der gjorde springeren nada, null og niks og den ble bare jaget tilbake. Jeg kokte innvendig, skjønte ikke hvordan jeg klarte å gjøre et så meningsløst trekk, og nektet selvfølgelig å innse feilen og gå tilbake i forsvar. I stedet ofret jeg heller hesten på en bonde! Det er irriterende når følelsene tar kontroll over fornuften på den måten. Et ganske velkjent fenomen vil jeg si…

I etterkant kom Torbjørn som vanlig med noen kloke ord: Ikke tenk på hva som har skjedd tidligere, bare tenk fremover på hva som skal skje!

I åttende runde fikk jeg kjedelig nok en walkover siden motstanderen min hadde blitt syk. Men det var ikke så verst med en lang kaffepause som tilskuer heller.

Siden jeg nå fikk et gratis poeng, ville jeg møte sterk motstand i niende og siste runde. Denne gangen var det Børge Svanholm jeg skulle møte, og nok en parkprepp ble gjennomført. Børge spiller ofte engelsk (1.c4) og jeg har som oftest svart med å spille symmetrisk engelsk. Siden jeg føler at dette ofte ikke har gått så bra, bestemte jeg meg nå for å prøve noe nytt. Så jeg kjørte på med med f5 i 4.trekk(se diagramstillingen under). Det ble et nokså spennende parti som til slutt endte i tap. Men jeg koste meg under partiet og har bestemt meg for å prøve å utforske denne varianten mer!

Torbjørn var dessverre skuffet over egne prestasjoner i denne turneringen, men heldigvis kommer det flere nye sjanser i sommer! Nå er det turnering på Korsika som står for tur og vi reiser på lørdag.

Takk til Bjarke Sahl, turneringsleder Henrik Sjøl, generalsekretær Geir Nesheim og Kristoffer Gressli for en super turnering. Det er kjempebra at OSS ønsker å fortsette med denne turneringen selv om Bjarke gir seg som arrangør. Jeg ønsker veldig gjerne å delta på denne hyggelige turneringen neste år også!

Det har vært altfor lite som har skjedd på sjakkfronten i det siste. Med siste innspurt på skolen og diverse sommeravslutninger, er det ikke så lett å få tid til alt. Men nå er karakterene satt og vitnemålene delt ut, så da er det bare å si: Velkommen sommerferie! Dette blir som vanlig ikke en helt a4-sommer da Torbjørn og jeg skal spille hele fire turneringer! Jeg hadde håpet å få trent enda litt mer sjakk før den store sjakkferien, men jeg håper likevel at det blir noen høydepunkter så det ikke blir så mye sutring her på bloggen. Jeg satser uansett på at det blir en veldig lærerik sjakkferie, men jeg skal også passe på å nyte den etterlengtede friheten og få slappet av litt. Vi har laget oss en perfekt sjakkrute sør i Europa, og det kommer selvfølgelig til å bli oppdateringer på bloggen. Dere vil få rapporter fra disse turneringene:

Sveins minneturnering

Første turnering vi skal spille er Sveins 10. minneturnering arrangert av Bjarke Sahl i Oslo Schakselskap på Majorstua. Dette er en internasjonal minneturnering for IM Svein Johannessen. Den er FIDE-ratet og starter allerede i morgen. Svein var en av Norges beste sjakkspillerere gjennom tidene og representerte Norge i hele 10 sjakk-OL i tidsrommet 1956-1978. Torbjørn rakk å bli ganske godt kjent med denne karen da han flyttet til Majorstuen. Som ivrig sjakkspiller var han nemlig stadig innom OSS sine lokaler, og der var alltid Svein med en sjakkoppgave på lur.

Den foreløpige deltagerlisten kan dere finne her, og det er mye som tyder på at det blir en tøff start på sjakkferien.

Korsika og Open de Partichju

Neste stopp er Korsika, og det skal gå skikkelig galt over sjakkbrettet hvis ikke dette blir et bra opphold. Turneringen spilles på samme hotell som vi bor på og beliggenheten er 100 meter fra stranda. Wohoo! Vi skal reise med et annet hyggelig sjakkpar, Alf Roger Andersen og OL-spiller Ellen Hagesæther. Alt er dermed lagt til rette for et strålende opphold på denne middelhavsøyen. Det er alltid koselig å reise med Alf og Ellen, og jeg mistenker at nerdefaktoren blir rimelig høy også på denne turen. I tillegg til sol, avslapning, god mat og drikke, blir det nok også en del sjakkanalyser i etterkant av partiene. Kan det egentlig bli bedre enn det!?

Turneringen som heter Open de Partichju blir i år arrangert for fjerde gang, og deltagerlista tyder på at det ikke blir så mye lettere motstand her heller.

Barcelona og St. Martí open

Fra Korsika bærer det så av sted til Barcelona og Sant Martí Open som starter 13. juli. Dette er jo ingen overraskelse da vi har vært i byen hver eneste sommer siden vi ble sammen. Vi får et opphold på tre dager før denne turneringen og hva vi skal gjøre i mellomtiden er enda ikke bestemt. Kanskje opplever vi mer av Korsika eller kanskje vi tar en tur over til Sardinia, mulighetene er mange! Turneringen i Barcelona er det også en liten sjanse for at vi dropper, da vi er redd det blir for mye sjakk. Jeg har en mistanke om hva det blir til…

Her er deltagerlisten for gruppe A og gruppe B.

Andorra

Hva er hovedstaden i Andorra? Hvilket språk snakker de der? Lite visste vi om Andorra før vi fant en turnering i denne sjakk-kalenderen som passet perfekt med vår reiserute, og kun var en 3,5 timers busstur fra Barcelona. Turneringen starter 22. juli, og vi skal bo på Hotel Panorama hvor vi også finner turneringens spillelokale. Siden det er midt på sommeren frykter vi hetetokter hele veien. Her satser vi derimot på et litt kjøligere klima siden Andorra ligger i høyden mellom Frankrike og Spania i fjellkjeden Pyreneene. Vi kan i hvertfall håpe på en liten sommerbris.

I denne turneringen er det bare én gruppe, med spillere på både Torbjørn og mitt sitt nivå. Her er det faktisk en liten sjanse for at vi møtes i første runde! Lurer på om Torbjørn aksepterer remis da?

Jeg avslutter sommerferiens første blogginnlegg med en taktisk oppgave. Hvem ser hvordan hvit kan matte i tre trekk?

Hvordan lade opp til verdens sterkeste turnering. Joda, da henger man med Torbjørn og SjakkIda! På lørdag fikk vi nemlig besøk av Fabiano Caruana og hans sekundant Rustam Kasimjanov. Hvordan koser man seg i Oslo? Med sjåk og sushi selvfølgelig.

Kasimjanov er en stor fan av Oslo. Han har vært mange ganger og trent 1911-gjengen, og etter hvert har han blitt ganske god kompis med Torbjørn. Hver gang han er her forteller han hvor fantastisk det er i Oslo, og da han begynner å snakke om Alex Sushi ser man det nesten renne vann fra munnen hans.

I påsken spilte Torbjørn og jeg Grenke Open i Karlsruhe, og en kveld spiste vi middag med Kasimjanov og Caruana. Midtveis i middagen begynte de å snakke om sjåk, og Caruana så ivrig på meg da han fortalte i ekstremfart om sjåkteori. Akkurat som om jeg klarte å følge med. Uansett var det under denne middagen at den geniale idéen om en Oslotur med sjåkspilling og Alex sushi ble brakt på banen. Det passet jo også perfekt at det var helg før Norway Chess, så Torbjørn kunne samle en liten gjeng for spilling.

Planen ble en realitet og Torbjørn klarte å samle tre andre spillere fra klubben 1911. På lørdag ble sjåkfesten på Kafe sjakk matt innledet med at jeg og Caruana var på lag mot Rustam og Torbjørn. Det var veldig kult å spille på lag med Caruana samtidig som du sitter ovenfor en tidligere FIDE-verdensmester. Begge to er rutinerte sjåkspillere og hyggelige som de er, prøvde de å gi meg noen tips. Selv om jeg kun har spilt sjåk én gang tidligere, var det kanskje håp med en av verdens beste spillere på laget?

Det ble dessverre tungt – disse gutta kan matte! Sjåk krever mye erfaring og jeg kastet inn håndkleet allerede etter to matcher. Rustam mattet meg raskt begge ganger og jeg klarte heller ikke å henge med på klokka. Her går det nemlig unna med kun 2 min betenkningstid! Jeg tenkte det ville bli litt mer fart på sakene hvis de andre 1911-gutta fikk prøve seg. Frode Urkedal, Lucas Ranaldi og Aleksander Lindbøl kom raskt inn i det og med rullerende lag ble matchene nokså jevne. For å forklare det litt enkelt spiller man altså to spillere på hvert lag med motsatte farger. Brikkene den ene spilleren slår blir gitt til medspilleren, som nå kan sette de inn på sitt brett.

Frode Urkedal var noe overrasket over denne alternative oppladningen til Norway Chess. Han spilte mye mot Caruana denne dagen og hevdet seg bra. I sjåk er det vanligvis en god strategi å være på hugget og angripe, men Rustam ble overrasket over hvor godt den defensive strategien til Urkedal funket.

Vi satt nærmere fire timer og spilte, og heldigvis er sjåk ganske underholdende som tilskuer også. Makan til kaos på brettet. Sleit litt med å skjønne trekkene som ble utført, men noe åpningsteori har jeg tross alt lært meg:

Rustam lærte oss at i sjåk, også kalt bughouse, er de standard åpningsprinsippene desto mer viktig enn i vanlig sjakk. Det handler om å ta sentrum, utvikle offiserene raskt og ikke skape svakheter rundt kongen. Man bør derfor være forsiktig med å flytte f, g og h-bonden med tanke på en eventuell kort rokade. Åpningen over går 1.e4 Sf6 2.e5 d5. Dette ser jo rart ut, men når hvit slår springeren på f6 og svart tar tilbake med e-bonden, får svart bygd opp et ekstra forsvar rundt kongen samtidig som brikkene kommer raskt ut!

Etter bughouse-festen bar det avgårde til Alex sushi på Tjuvholmen! Dette hadde Rustam gledet seg stort til!

Etter en lang dag var det viktig å få tilbake balansen. Hvem klarer å balansere lengst? Caruana prøvde seg med sokkeless-strategien!

På vei til Alex Sushi kunne Caruana fortelle meg at han stort sett pleier å ta det med ro dagene før en turnering. Jeg tror imidlertid at sjåkspillingen gjør susen for et bra resultat i Stavanger! Nå er Norway Chess i gang, og selv om jeg selvsagt håper Magnus vinner, så heier jeg også på sympatiske Fabiano. Gleder meg til å følge med på partiene fremover. Sterkere felt skal man lete lenge etter!

Her kommer en liten video fra spillingen på sjakk matt:

Hva ellers skal man gjøre når man har en hel dag fri? Kunne for så vidt lest til eksamen som er neste uke, gått en lang tur i finværet eller dratt på stranden.

Men sjakklubben Stjernen ødela for den slags planer. Man kan jo ikke gå glipp av Stjernespretten! Vi fikk imidlertid vår dose D-vitamin, for Stjernen har en bakgård der sola skinner.

Klubben var fylt opp til randen med spillere på alle nivåer. I gruppe 1 deltok også noen av Norges beste spillere, som Jon Ludvig Hammer, Aryan Tari og Torbjørn R. Hansen. Denne trioen tronet også øverst på resultatlista i samme rekkefølge.

I denne turneringen var betenkningstiden annerledes enn på torsdagssjakken. Jo mer tid, desto bedre for meg, og derfor passet 20 minutter med 5 sekunders tillegg bra. Jeg herjet i de to første rundene, og to sterkere spillere slapp unna med remis. Sluttstillingene var egentlig vunnet, men jeg klarte ikke få ballen i mål. Det var kult å presse rutinerte Odd Ristesund, for han pleier som regel å feie meg av brettet.

Denne starten føltes godt! Jeg ble superoptimistisk og tenkte at dette skulle bli turneringen hvor det endelig skulle løsne. Tre strake tap fulgte, og dermed var beina godt planta på jorda igjen. Nå skjønner jeg hvorfor toppidrettsfolka sier de tar én kamp av gangen. Jeg så liksom for meg et seiersintervju med VG-sporten. De tre neste rundene ble nemlig tragikomiske, og i fjerde runde nådde jeg bunnen med en dronningbukk. Motstanderen min truet dronningen med en springer, og jeg valgte å flytte en ussel bonde som respons…. Vær så god, takk for maten, blablabla, god natt!

Jaja, sånn går det noen ganger. Heldigvis hentet jeg inn to seire på slutten, og resultatet ble ikke så verst med 3 av 7 poeng. Turneringen var ratet internasjonalt og jeg gikk opp 16 ratingpoeng. Juhuu!

Hva annet har skjedd denne uken? Joda, Tarjei har vært så kul at han har delt bloggen min på nyhetssiden sin, Matt og Patt. Mindre kult er det at det beste bilde han har av meg i bildearkivet er det her:

 

Ha en super helg i finværet alle sammen! 🙂

Kafésjakk er en av årets sjakklige høydepunkt! Det er Torbjørn og Heidi Røneid som hvert år står for arrangementet, og denne gangen fikk de også med seg Kristoffer Gressli på laget.

På deltakerlisten kan man finne alt fra begynnere til spillere i Norgestoppen. Antagelig er det mange som lar seg friste av en uhøytidelig atmosfære der spillerne også tar seg en øl eller to. Med aldersgrense 20 år slipper man også å bli knust av kidsa.

Det ble en vellykket turnering, og hele 105 sjakkentusiaster hadde funnet veien til Hagen mat og prat på Bislett sist fredag! Simen Agdestein var høyest rangert og han gikk også helt til topps med full pot, 7 av 7 poeng. Her kan du se både deltagerliste og resultatliste.

Selv gjorde jeg det ikke noe spesielt bra, men som vanlig storkoste jeg meg med sjakk, øl og en haug med bra folk. Hvis du ikke allerede har lest det, var det på dette arrangementet jeg som helt fersk sjakkspiller møtte Torbjørn for 3 år siden. Kanskje var det noen andre som opplevde kjærlighet ved første trekk i år?

Deltagernes kjærlighet til spillet var hvert fall ikke vanskelig å se. Folk spilte både før og etter selve turneringen, og til slutt måtte faktisk vertskapet kaste ut de mest ivrige. Lokalet var for øvrig perfekt for anledningen med god plass både inne og ute. Siden temperaturen var høy både på brettene og i lokalet generelt, var det supert å kunne gå ut i pausene og slå av en prat med både kjente og ukjente. Mange av de jeg spilte mot var nysgjerrig på hvordan det var på sjakklubber rundt omkring, og jeg er ganske overbevist om at flere som deltok på denne sjakkfesten nå kommer til å dukke opp på en eller annen sjakklubb. Jeg tipper det var mange av de litt mer ferske spillerne som ble overrasket over hvor godt de hang med i partiene. Dessuten tenker jeg de fleste sjakkspillerne ga et mindre seriøst inntrykk enn det man kanskje forventet.

Jeg gleder meg allerede til neste gang!

På torsdag deltok det seks damer på hurtigsjakken på Stjernen. Jeg setter ikke pris på denne rekorden, for nå er det vanskeligere å bli beste dame.

Neida, det er selvfølgelig veldig bra og gøy med flere jenter! Ofte har jeg vært eneste kvinnelige deltager på disse torsdagskveldene, så det at det plutselig dukket opp seks, var en positiv overraskelse. Jeg fikk samlet hele gjengen til et bilde etter turneringen.

Jeg snakket med Miriam i en av pausene, og hun hadde som mange andre blitt hekta etter å ha spilt sjakk på nett. Hun bestemte seg derfor for å oppsøke en sjakklubb, og har nå spilt flere ganger på Stjernen. Så enkelt kan man komme i gang! Marie har også vært fast de siste torsdagskveldene, og stadig vekk ser jeg at hun får råd og hjelp av andre spillere i klubben. Det er hyggelig å se at nye deltagere blir tatt godt i mot, og at andre i klubben gjør det de kan for at møtet med sjakkmiljøet blir en positiv opplevelse. En ting som jeg også synes er kult, er at de rutinerte spillerne setter seg ned og deler sin kunnskap med de litt mindre erfarne. Anastasia og jeg spiller for samme klubb, Oslo Schakselskap, der vi har et rent damelag i serien. Stort sett pleier det å være miksa lag, men det er hyggelig med en egen jentegjeng.

Det er med andre ord veldig mange hyggelige folk i klubbene! Det er spillere på alle nivåer, og du vil bli godt tatt i mot om du vurderer å ta turen! Mange sjakkspillere er kanskje ikke de første som roper «hei» og sosialiserer med ukjente, men bare gi det litt tid. Som stormester Ian Nepomniachtchi sa i et intervju i siste nummer av magasinet New in Chess: «Socialization is sometimes not our strongest point, but we’re good people.»

Dette bildet viser kanskje en av grunnene:

Sjakkens popularitet har økt kraftig de siste årene, og man vet jo at det ikke bare er gutter som lar seg fascinere av dette spillet. Klubbene i Oslo har derfor prøvd å rekruttere flere jenter til sjakklubbene. Stjernen Sjakklubb har vært flinke til å arrangere kvelder forbeholdt begynnere og/eller kvinner og jenter. Oslo Schakselskap har også flere ganger arrangert sjakksamling for kvinner, og det gjøres helt sikkert mye bra i andre klubber. Dette er gode initiativ som klubbene burde fortsette med. Hva kunne vi sjakkspillere gjort for å få med enda flere jenter?

Her kommer en oppgave fra et parti spilt av den første verdensmesteren for kvinner, Vera Menchik, i 1928. Hun har blant annet slått tidligere verdensmester Max Euwe. Klarer du den?

På lørdag var det egentlig mulighet for å spille lyn, men denne gangen måtte jeg steppe inn på andre aktiviteter. Det var duket for holmenkollstafett og bankett!

Her kommer et nytt videoinnlegg hvor jeg skal vise dere hvordan man slår brikker raskt og effektivt!

Som dere vil se i filmene referer jeg altså ikke til dagens outfit med overskriften, men heller den elegante sjakkteknikken. Du får nemlig en ganske usminka versjon hjemme fra kjøkkenbordet.

I lynsjakk handler det om å være hurtigere enn sin motstander! Siden man ønsker å bruke det meste av tiden på klekke ut geniale trekk, kan man spare noen sekunder på være rutinert på andre områder. Jeg gir derfor noen nyttige tips i den første videoen, og her er det finmotorikk som er i fokus. Går tiden ut er partiet tapt, og noen ganger er det hundredeler som skiller tap fra seier.

I den andre videoen demonstrer Torbjørn og jeg den anbefalte teknikken. I tidligere innlegg har jeg snakket om at klokka er min verste fiende. Dette ser man også tydelig i denne videoen da jeg får panikk og fryser. Få med deg dramatikken i sluttsekundene og hvem som er den middels gode taperen.

Endelig har jeg en sjakklig opptur å dele! Jeg spilte #lynsjakk på Stjernen på lørdag og fikk hele 6.5 av 12 poeng. Dette er jeg veldig fornøyd med siden min store svakhet er klokka. Jeg bruker generelt for mye tid og har en tendens til å fryse i tidsnød.

Denne lørdagen var jeg tydeligvis litt varmere i trøya!

Jeg startet med seier og fulgte opp med en remis. Dette var en solid start og en selvtillitsboost. Jeg kunne fort hatt 2 av 2, siden motstanderen min gikk ut på tid, men sløv som jeg var tilllot jeg trekkgjentakelse og remis. Fulgte ikke med på klokka denne gangen. Å starte uten tap er sjelden vare for meg, uansett hvor lang tenketid det er. Jeg fulgte opp med noen tap, men plutselig vant jeg tre på rad! To av spillerne hadde jeg tapt mot før i hurtigsjakk på torsdager, så det var deilig å hevne seg litt. Egentlig var jeg fonøyd etter 3,5 poeng, og tenkte at nå ble hvertfall ikke sluttresultatet helt krise.

Jeg husket hva Torbjørn hadde sagt til meg et par kvelder tidligere: «Det er bare å ta beslutninger raskt, og hamre løs full av selvtillit!». Kanskje det var det jeg klarte denne gangen…? Jeg fikk jo tross alt 54,17% score!

På hurtigsjakken på torsdag fikk jeg 2 poeng. Dette er ikke kjempebra, men en veldig mye bedre følelse enn 1 poeng. Trangen til å kaste mobilen i veggen var ikke der…

Denne kvelden klarte jeg også få med en kompis fra pokeren, Stian Frost Skjellum. Han ble med på hurtigsjakken for første gang, og hang veldig bra med i partiene. Til tross for at det ble en del tap, hadde han det gøy og var ikke fjern fra tanken om å komme sterkere tilbake.

SØNDAGSNØTT

Som sagt er det god trening å løse sjakkproblemer eller såkalte tactics. Her kommer en oppgave som Torbjørn ga til meg i kveld. Klarer du den?